Slik Jesus møtte mennesker

De måtte ta stilling til om de ville tro at Jesus var den han ga seg ut for å være, og om de ville følge ham.

En skokk kjendiser har signert et opprop der de med rene ord uttrykker et ønske om «en kirke som møter folk slik Jesus gjorde».

For et øyeblikk ser vi bort fra resten av oppropet og konsentrerer oss om akkurat denne formuleringen. Isolert sett er den jo forbilledlig. Men vi kommer til å tenke på noe som Jesus en gang sa til to av disiplene sine:

«Dere vet ikke hva dere ber om».

Vi undres på hvor gjennomtenkt kjendisenes ønske egentlig er.

En av de virkelig fascinerende sidene ved Bibelens fire evangelier, er at de forteller om så mange møter mellom Jesus og enkeltmennesker. Han møtte kvinner og menn, syke og friske, rike og fattige, mektige og avmektige. Det er ikke lett å sette disse møtene på en formel. Jesus møtte forskjellige mennesker på forskjellige måter.

Noen generelle observasjoner kan vi likevel gjøre oss. Kjendisene har rett i at Jesus «lyttet, og løftet frem undertrykte og utstøtte». Ikke minst ser vi dette gjennom hvordan Jesus hevet statusen til kvinner og barn, og hvilken inderlig omsorg han hadde for dem som var kommet uheldig ut i livet. Det kunne skyldes deres egne dårlige valg, andre menneskers svikt og ugjerninger eller medfødte forutsetninger. Jesus tilga syndere, mettet sultne og helbredet syke. Han var opptatt av hva han kunne gi, ikke av hva han kunne få.

Så langt er alle begeistret. Jesu hjertelag og hjelpsomhet er overveldende. Uavhengig av hva man tror på, er det mye inspirasjon å hente fra hvordan Jesus brukte tiden sin og kreftene sine. Særlig bør dette være til ettertanke for dem som har fått mange goder og ressurser. Det gjelder de fleste nordmenn.

Men med dette er ikke alt sagt om hvordan Jesus møtte mennesker. Langt derifra.

Samme hvor viktig og vektig Jesus er som medmenneskelig forbilde, var hovedsaken i livet hans en annen. Den var at mennesker skulle komme til tro på ham. Godheten han bredte om seg i form av anerkjennelse, helbredelse og andre undre, ga tross alt bare midlertidig hjelp.

Den lille bibel oppsummerer presist hva som er det mest sentrale:

«For så har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».

Et fellestrekk i hvordan Jesus møtte mennesker, er at de ble stilt på valg. De måtte ta stilling til om de ville tro at Jesus var den han ga seg ut for å være, og om de ville følge ham.

Det tristeste i Bibelens fortellinger om Jesus, er at noen mennesker valgte å vende ham ryggen. Kravene hans var for store. Standpunktene hans var for upopulære. Han firte ikke på Guds bud for å gjøre mennesker til lags, og forberedte etterfølgerne sine på motstand og forfølgelse.

En gang var det mange mennesker som forlot Jesus fordi han hadde talt «harde ord». Da Jesus spurte disiplene om de også ville gå bort, svarte Peter: «Herre, hvem skulle vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige».

En sann kirke har sitt eneste håp i Mesterens rause kjærlighet og nåde, som førte ham i døden for å sone hele verdens synder. Men den er også forpliktet på Guds bud, som Jesus fastholdt. Ingen har myndighet til å justere dem etter ønsker og krav fra kjendiser eller folk flest. Da møter den faktisk ikke mennesker slik Jesus gjorde det.