Hva skal vi gjøre med nettrollene?
De kalles nettroll, de som sprer hat og fordommer på Internett. Utstyrt med skjerm, tastatur og nettilgang fyller de opp kommentarfeltene i de digitale mediene.
Redaksjonene vet nesten på forhånd hvilke saker som vil få det til å koke i debatten under nettartiklene. Spesielt spørsmål knyttet til integrering, islam og flyktninger skaper en nettdebatt som lett flyter ut i ulike sjatteringer av brunt.
Er det like greit å avvikle hele ordningen med kommentarfelt?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Håvard Nyhus, selv tidligere redaktør i gratisavisen Natt&dag, tok til orde for det i en mye debattert kronikk i VG i fjor. Der kalte han kommentarfeltene for «et mislykket medieeksperiment».
– Å legge ned kommentarfeltene handler om å avslutte en ødeleggende praksis som trekker oss – både deltagere og skuelystne – ned i uverdige omgangsformer, skrev Nyhus. Vi kan forstå hans frustrasjon. Og vi deler den til dels også. Men vi er dypt uenig i konklusjonen.
Vi mener at nettet har ført til en demokratisering av det offentlige ordskiftet. Det er et demokratisk gode at folk flest nå har ytringsmuligheter som man for få år siden bare kunne drømme om. Og det holder ikke, slik Nyhus lett nedlatende gjør, å vise til at «de som vil kjekle, har rikelig anledning til å diskutere andre steder – på Facebook, på blogger eller i andre fora».
Journalistisk baserte medier har faktisk et særlig ansvar – som til og med er nedfelt i Vær Varsom-plakaten – for å la ulike stemmer slippe til. Det gjelder også de politisk ukorrekte synspunktene.
Det er lett å hylle ytringsfriheten i festtaler. Det er ikke så vanskelig å være Charlie i teorien. Men det er faktisk i slike konkrete spørsmål at ytringsrommet virkelig testes.
Så la oss få også de ubehagelige meningene frem i offentligheten. Men la oss samtidig kreve at de som hevder slike synspunkter, står frem med hvem de er.
Tidligere tillot så å si alle medier at nettdebattantene kunne skrive anonymt. Men nå har de fleste norske nettaviser – Dagen inkludert – fjernet muligheten til å opptre med digital finnlandshette i kommentarfeltene.
Og så må meningsytrerne også tåle å bli konfrontert med det de har skrevet. Bli stilt til ansvar for det. Derfor støtter vi deteksperimentet VGTV gjorde nylig med å ringe opp folk som hadde skrevet i kommentarfeltet i VG om flyktningkatastrofen iMiddelhavet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En rekke personer hadde i sterke ordelag hevdet at det var flyktningene selv som hadde ansvar for den situasjonen de hadde havnet i.
Men plutselig var VGTVs programleder Mads Andersen på tråden til dem og spurte dem ut om deres synspunkter. TV-stuntet har ført til debatt rundt VGTVs journalistiske metoder. Men i denne saken er vi helt og fullt på VGs side.
Dette er mennesker som selv har oppsøkt offentlighet. VGs kommentarfelt leses av tusenvis av mennesker. Og er man tøff nok til å hevde sine sterke meninger i offentlig, så må man også være tøff nok til å vise hvem man er. Og tøff nok til å bli motsagt. Like offentlig.
Mer debatt:Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen
