SKJERMFRITT: Organisasjonen Familie & Medier innleder i dag sin skjermfrie uke. Illustrasjonsfoto: Alan Levine/CC/Flickr

En tid for å feste blikket

Hvis telefon, lesebrett og andre skjermer forhindrer oss fra dette, er det gode grunner til å la dem hvile de kommende dagene.

OrganisasjonenFamilie & Medier innleder i dag sin skjermfrie uke. Den kommer mot slutten av fastetiden, mens vi går inn mot påske. Enten vi har tenkt å la skru av skjermene eller ikke de kommende dagene, er dette en god tid for å være bevisst på hva vi låner øynene våre til.

Vi lever i en visuell kultur. Den digitale utviklingen, med skjermer på hver vegg og i hver lomme, har ført til at vi daglig står i en fargesprakende eksplosjon av flimrende bilder. Stort sett alltid og alle steder er vi omgitt av synsinntrykk som er laget for å påvirke holdningene og handlingene våre. Reklamen er det mest påtrengende eksempelet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«The medium is the message», mediet er budskapet, sa den canadiske medieforskeren Marshall McLuhan for 50 år siden. Poenget hans var at menneskelige fellesskap blir formet like mye av hvordan de kommuniserer som av hva de kommuniserer. Det er ikke blitt en mindre aktuell påstand i vår digitale tidsalder.

Hvis vi ikke stadig jobber for å være bevisste på hvordan vi bruker teknologien, blir det fort teknologien som bruker oss. Evnen til å konsentrere seg og viljen til å vente blir satt under press når vi er vant til å se og bli sett ustanselig. Blir vi rastløse og avhengige av underholdning og impulser, påvirker det også relasjonene våre. Vi blir mindre fokusert og til stede der vi er, og går dermed glipp av viktige inntrykk. Kontakten med både andre og oss selv blir svekket.

Et bilde sier mer enn tusen ord, heter det i et forslitt ordtak. Men om bildene forteller mye, er det ikke gitt at de snakker sant. Tvert imot er bildevirkeligheten ofte manipulert i ekstrem grad. Bildene forer oss med forestillinger om det gode liv som har lite med den egentlige virkeligheten å gjøre. Konsekvensen er at vi lett kan drives ut på en uendelig jakt etter å realisere uoppnåelige idealer. Du tror det ikke før du ser det, sa vi før. Du bør ikke nødvendigvis tro det selv om du har sett det, burde vi kanskje heller si nå.

Den svenske forfatteren Magnus Malm har skrevet innsiktsfullt og tankevekkende om dette i et kristent perspektiv i boken «De stumme bildene». Mange års erfaring som åndelig veileder har lært Malm at menneskers trosproblemer stort sett bunner i to forhold: selvbilde og gudsbilde. I boken viser han hvordan oppfatningen av oss selv, andre og Gud preges av ufullkomne og feilaktige bilder som stadig må utfordres og knuses.

Påskehøytiden er en god anledning til å justere perspektivet på både hvem vi selv er og hvem Gud er. Det kommer ikke av seg selv. Mange inntrykk vil dra oss i helt andre retninger. Vi trenger å bli stille for budskapet, slik at det virkelig når inn til oss. Hvis telefon, lesebrett og andre skjermer forhindrer oss fra dette, er det gode grunner til å la dem hvile de kommende dagene, slik at vi sikter oss inn mot å minnes hendelsene i Jerusalem for snart 2.000 år siden. Aldri har det skjedd noe viktigere. Det er for galt om Facebook, Twitter og diverse andre oppdateringer tar så stor plass for oss at vi glemmer dette.

La oss gå inn mot påsken «med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus», som Hebreerbrevets forfatter skriver.