«I 140 dager fulgte regissøren
...
«I 140 dager fulgte regissøren og journalisten Anders Hammer (bildet) demonstrantene. Han filmet politi som brukte tåregass, vannkanoner og arresterte folk med hard hånd», skriver Dagen. Foto: Oliver Haynes / Reuters / NTB
leder
Han filmet Hongkongs tapte kamp
Del
Måtte Oscar-akademiet ha ryggrad til å la den beste filmen vinne.

Neste uke deles de prestisjetunge Oscar-prisene ut. Den norske dokumentarfilmen «Do not split», som går tett på demokratiopprøret i Hongkong, er nominert.

Filmen boikottes av Kina. Hvis filmen viser seg å fortjene seieren, vil Oscar-akademiet våge å la den vinne?

«Do not split» retter oppmerksomheten mot hvordan ytringsfrihet og pressefrihet er truet i Hongkong. Siden territoriet ble tilbakeført til Kina i 1997, har Hongkong hatt delvis selvstyre.

De har hatt sitt eget rettsvesen, en egen folkevalgt forsamling, en mer liberal markedsøkonomi og større presse- og ytringsfrihet enn i Kina. Deler av dette er nå i ferd med å bli historie.

I juni 2019 brøt det ut protester i Hongkong da politikerne skulle behandle en lovendring som ville ha åpnet for å utlevere mistenkte i straffesaker til fastlands-Kina.

Demonstrantene fryktet at en lovendring ville true demokratiet og svekke rettssikkerheten. I 140 dager fulgte regissøren og journalisten Anders Hammer demonstrantene.

Han filmet politi som brukte tåregass, vannkanoner og arresterte folk med hard hånd. Og han fanget desperasjonen til unge mennesker som følte de sto oppe i sitt livs største drama.

Mange var villige til å ofre seg selv, fordi de ikke lenger hadde noe å tape. «Dette var noe av det viktigste som skjedde i internasjonal politikk», sa Hammer om hvorfor han laget dokumentaren, da han nylig deltok på mediekonferansen Skup.

For Beijing reagerer svært sterkt hvis de føler at deres mål i nasjonal og internasjonal politikk er truet. Det som skjer i Hongkong i dag, kan skje andre steder i morgen. Ikke minst er Taiwan utsatt.

Overgrepene mot uighurfolket i delstaten Xinjiang viser hvor langt Kina er villige til å gå når de har frie tøyler. Den amerikanske utenriksministeren anklager Kina for å begå folkemord mot uighurene.

Norges utenriksminister, Ine Eriksen Søreide (H), var ikke villig til å si det samme, da hun nylig fikk et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes (MDG). Selv viser hun til et prinsipp om ikke å kalle noe folkemord, før en domsstol har konkludert.

Men svaret kan også tolkes som uttrykk for den norske forsiktigheten som har rådet siden Kina plasserte Norge i fryseboksen etter fredspristildelingen til Liu Xiaobo. Frykten for å tråkke Kina på tærne er stor. Norske politikere må passe seg vel for å bli servile.

28. mai i fjor vedtok Folkekongressen i Kina den fryktede sikkerhetsloven for Hongkong. Loven trådte i kraft 1. juli og har forrang foran alle lokale lover.

«Da jeg var ung tenkte jeg ikke på at jeg ikke kunne si det jeg ville. Men nå er det mange ting jeg ikke kan si», sier en jente i «Do not split».

På få år har samfunnet hun vokste opp i mistet følelsen av trygghet og tillit. Demokratibevegelsen er kneblet. Arresterte aktivister risikerer lange fengselsstraffer. Mange velger å forlate Hongkong. De ser ingen fremtid der.

«Do not split» er nominert i kategorien beste kort-dokumentar. Allerede før utdelingen skaper filmen hodebry for Oscar-akademiet.

For første gang blir ikke Oscar-showet sendt direkte i Hongkong. Det blir heller ikke vist direkte i Kina.

For filmskaper Hammer er ikke dette bare negativt. Kinas forargelse har gitt filmen mye publisitet. Måtte Oscar-akademiet ha ryggrad til å la den beste filmen vinne.

hongkong,do not split,oscar,kina,ine eriksen søreide,per espen stoknes,anders hammer,film,liu xiaobo