Kjønnsidentitet og straffeloven

Grunn til å advare mot en forestilling om at det er en menneskerett å ikke bli krenket.

Torsdag er det stortingshøring om endringer i straffeloven.

Et av de aktuelle temaene er lovendringer som er ment å skulle styrke «det strafferettslige diskrimineringsvernet for transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger», heter det i Justis- og beredskapsdepartementet presentasjon av de foreslåtte endringene.

Et sentralt punkt er ønsket om å legge til «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» som såkalt diskrimineringsgrunnlag i straffelovens paragraf 77.

Flere har uttrykt bekymring for virkningene av de foreslåtte endringene. Det har ikke minst dreid seg om hvorvidt kristen forkynnelse om kjønn og samliv risikerer å bli rammet av nye lovforbud.

Her skal det bli interessant å følge både selve høringen og debatten i etterkant. Menneskerettsekspert Anine Kierulf sa i gårsdagens avis at forkynnere ikke trenger å frykte domfellelse fordi de utlegger Bibelens tekster.

Hun benyttet formuleringen «på en noenlunde tekstnær måte» for å presisere at kristen forkynnelse i utgangspunktet ikke blir rammet av et eventuelt nytt forbud.

Med det sier hun også at den foreslåtte lovformuleringen ikke gir rom for enhver mer eller mindre fri tolkning av bibeltekstene.

Spørsmålet blir, ifølge Kierulf, om man fremmer et budskap som «grovt nedvurderer eller undergraver menneskeverdet til homofile eller transpersoner eller tilslutter seg integritetskrenkelser mot dem».

Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband anerkjente overfor Dagen at de aktuelle gruppene, altså dem med en kjønnsidentitet eller -uttrykk som «bryter med omgivelsenes forventninger» er mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Han understreker også med rette at det ikke må bli skapt et inntrykk av at kristne ønsker rett til å behandle disse menneskene uten respekt eller omtanke. Samtidig påpeker Ottosen det som kan bli en viktig virkning av en mulig lovendring.

Spørsmålet er nemlig ikke bare hvilke uttalelser som kan bli direkte rammet av et nytt forbud. Spørsmålet kan like mye være om forkynnere kommer til å legge bånd på seg utover det et nytt lovforbud tar til orde for, fordi de frykter å bli rammet av loven.

Det er grunn til å vente både engasjement og stort spenn mellom ståstedene i torsdagens høring.

Blant dem som skal delta er likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, Elisabeth Meling fra Skeivt kristent nettverk, Petter Olsen og Erik Furnes fra Indremisjonsforbundet, Erik Selle fra Partiet De Kristne, Jo Hedberg fra Bønnelista, Bjarte Ystebø fra Kristen Mediaallianse, Øvind Benestad fra MorFarBarn, Robin Leander Wullum fra Skeiv ungdom, Ingvild Endestad fra Fri og Tonje Gjevjon fra LLH-2019 som også var omtalt i Dagen i går.

På dette feltet kan man stå i fare for å gå til ulike ytterpunkter.

På den ene siden er det fare for at kristne overvurderer risikoen for at forkynnelse blir forbudt. På den annen side er det også en risiko for at man tar for lett på den tilnærmingen som nå vinner stadig mer terreng rundt oss, hvor ønsket om å ikke bli krenket fører til økt stigmatisering av dem som står for noe man ikke liker.

Derfor er det all grunn til å følge nøye med på det videre arbeidet med lovverket. Og ikke minst er det grunn til å advare mot en forestilling om at det er en menneskerett å ikke bli krenket.