LEDER: Legitimering av bibelkritikk
Hvor er de tydelige advarslene fra biskoper som ser at Den norske kirke er på vei til å omfavne en samlivsetikk som strider mot Bibelens uttalte lære?
I Dagen mandag 18. februar har Misjonssambandets generalsekretær Øyvind Åsland og informasjonsleder Espen Ottosen med en svært lesverdigvurdering av uttalelsen fra Bispemøtets samlivsutvalg.
LES OGSÅ:Massiv bibelkritikk fra samlivsutvalget
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En uke etter at den ble presentert, går kritikken hovedsakelig langs to linjer. Den viktigste kritikken handler om det svake teologiske grunnlaget utvalgets flertall baserer seg på. Men det var ingen stor overraskelse at flertallet går inn for å endre kirkens etablerte lære om ekteskapet og homofilt samliv.
Kritikkens andre linje retter seg ikke mot flertallet, men mot mindretallets aksept av uholdbare teologiske premisser. I forbindelse med utnevnelsen av Rosemarie Köhn til biskop i Hamar skrev nåværende DELK-prest, daværende Dnk-prest, Jan Bygstad om at borgfreden i kirken var brutt. Kritikken var også da rettet mot den liberale utglidningen, men ikke minst mot det da konservative flertallet som aksepterte situasjonen.
Denne utviklingen har fortsatt. Nå er styrkeforholdene endret og bispeflertallet snudd. Hvor er de tydelige advarslene fra biskoper som ser at Den norske kirke er på vei til å omfavne en samlivsetikk som strider mot Bibelens uttalte lære?
I Den augsburgske bekjennelse, som fremdeles har status som bekjennelsesskrift i Den norske kirke, leser vi i artikkel VII at «til sann enhet i kirken er det nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningen av sakramentene». Menneskets behov for syndenes tilgivelse er grunnleggende i kristen tro.
Samlivsutvalgets flertall legger opp til en etikk som bryter med Bibelens eksplisitte formaninger. Og hvor kommer premissene fra?
Vi kan her sitere den interessante lederen i Vårt Land tirsdag i forrige uke: «Den smule utvikling som har skjedd i kirkens samlivsetiske tenkning, går mer på at dagens flertall nå tenker mer i overensstemmelse med det som er vanlig i samfunnet, mens mindretallet stadig etterlyser en teologisk overbevisende argumentasjon.»
Det er vanskelig å forstå at også samlivsutvalgets antatt konservative mindretall aksepterer en så kraftig kritikk av Bibelen som uttalelsen formidler.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da Den norske kirkes lærenemnd i januar 2006 la frem sin vurdering av homofilisaken, la den liberale halvdelen opp til en Skriftforståelse hvor Paulus' eksplisitte formaninger ble forsøkt satt opp mot Jesu mer generelle uttalelser om kjærlighet. I samlivsutvalgets uttalelse ser vi at man på nytt setter Jesus og Paulus opp mot hverandre, samtidig som man i realiteten benytter en selektiv fortolkning også av Jesu samlivsetikk.
Reformasjonen er et viktig eksempel på at den kristne kirke kan trenge korrektiver når den gjennom historien har kommet på avstand fra Guds ord. Vi må alltid være åpne for Ordets veiledning, også når denne overrasker eller utfordrer oss. Derimot er det ikke spesielt beundringsverdig å oppgi Bibelens lære som et resultat av press fra omgivelsene.
Selv om det liberale flertallets intensjoner på mange måter kan være gode, kommer vi ikke bort fra at tolkningen bærer mer preg av bortforklaringer enn av tekstutleggelser. Dette svekker Den norske kirkes bibelske forankring.
Det hadde vært langt bedre om både flertallet og mindretallet valgte å tåle samtidens press og heller holde fast ved Guds åpenbarte Ord.
LES ALT OM DEN NORSKE KIRKES SAMLIVSUTVALG HER
