FÅ VAKSINER: Tar vi en titt på vaksinekartet på VG-nett og i andre nettaviser, kan vi se at Afrika nesten ikke har fått noen vaksiner, skriver Hjalmar Bø. Bildet viser en sykepleier som i Nigeria som er blitt valgt ut til å bli vaksinert.

La oss få politikere med progressive briller

En nærsynt valgkamp vil slå tilbake på oss selv. 

Mange ting endrer seg når man blir eldre. En av dem er synet. Når min optiker foreslo at jeg trengte progressive briller, kjente jeg at det gjorde noe med min identitet.

Jeg var blitt en middelaldrende mann. Nå har jeg brukt progressive briller noen år og har lært meg at det er en veldig god ting. Jeg evner å se både nært og langt på en gang.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I dagens globale situasjoner trenger vi politiske ledere som evner å se nært og langt samtidig. Pandemien viser oss hvordan de globale tiltakene henger sammen med de lokale tiltakene. Smitten kjenner ikke landegrenser. Utfordringen er global.

I verdensmålestokk har Norge hatt relativt lave smittetall og få dødsfall. Vi har sluppet nokså greit fra det, selv om også vi har opplevd både sykdom og dødsfall.

Jeg tror mange i Norge opplever at koronahåndteringen til helsemyndighetene, regjeringen og kommunale myndigheter har vært god, og opposisjonspartiene har i stor grad støttet opp om håndteringen. Det er viktig å stå samlet i en krise.

Samtidig er det ikke rart at det er et sterkt lokalt søkelys på smittevern og tilgang til vaksiner. Lokalpolitikernes oppgave er å ta vare på kommunens innbyggere. Og jeg tror vi alle lengter tilbake til sånn vi hadde det før pandemien.

Koronaåret har glidd over i et valgår, og politikerne har begynt å tenke valgkamp. Hvordan vil pandemien prege valgkampen?

I hvor stor grad vil politikerne holde på den felles tilnærmingen og ikke la pandemihåndteringen bli gjenstand for politisk spill?

Vi fikk et eksempel for noen uker siden, da Molde-ordføreren gikk ut og kritiserte byrådslederen i Oslo for koronahåndteringen.

Mange reagerte på et sånt utspill i en tid da det er viktig at vi står sammen. Det ble også en krevende sak for statsministerens parti om hvorvidt dette var et regissert politisk utspill.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mitt ønske er at vi slipper en valgkamp som kretser rundt håndteringen av en krise få har opplevd før, hvor by og land, kommuner og landsdeler settes opp mot hverandre. Jeg er bekymret for en nærsynt valgkamp.

I en prøvet verden trenger vi en valgkamp med progressive briller, hvor politikere og velgere evner å se det nære samtidig som vi hever blikket og ser det store bildet. En nærsynt valgkamp vil slå tilbake på oss selv.

Fordi verden dreier seg ikke kun om Norge. Fordi vi påvirkes alle av vår omverden. Og fordi kriser i verden raskt blir kriser som rammer oss her på berget også.

Koronapandemien er det ferskeste eksempelet. Med terrorangrepet 11. september opplevde vi hvordan dette rammet hele verden i år fremover. Vi fikk også merke det med finanskrisen, som begynte med at en storbank i USA gikk overende.

Og vi ser nå at klimakrisen kommer nærmere. Klimagassutslipp i én del av verden, kan ramme land på den andre siden av kloden. Vi har én verden som vi sammen må ta vare på.

Med pandemien har ulikhetene og urettferdigheten i verden økt. Vi ser det også i fordelingen av koronavaksiner. Tar vi en titt på vaksinekartet på VG-nett og i andre nettaviser, kan vi se at Afrika nesten ikke har fått noen vaksiner.

Jeg er glad for at vi i Norge har politikere som er går foran for en mer rettferdig fordeling av vaksiner. Jeg håper samtidig at vi unngår en nasjonalistisk og populistisk valgkamp som rammer norsk utviklingspolitikk.

Meldingene fra Storbritannia om kraftige bistandskutt er foruroligende i en tid som denne. Håpet er at norske politikere forstår at det å kutte til verdens fattigste, ikke er en verdig måte for Norge å komme seg gjennom koronapandemien på.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Ingen er trygge før alle er trygge», er et mye brukt utrykk om pandemien. Dette er et språk kirkene og misjonsorganisasjonene forstår. Den lange norske misjonstradisjonen har preget nordmenns syn på utlandet og påvirket norsk utviklingspolitikk.

Norsk misjon skal derfor ha noe av æren for at mange mennesker i Norge i dag har «progressive briller» og har et lokalt frivillig engasjement for mennesker i verden som opplever nød og fattigdom.

Norske politikere bør derfor pusse sine progressive briller og sikre at vi får en valgkamp som ser både nært og langt samtidig.