Kvinners rett til å bære frem sitt barn

Nå er det tid for å kjempe for kvinners rettigheter - å føde sitt eget barn, selv om det er annerledes.

Det er ikke hver dag det kom­mer nye kon­struk­ti­ve for­slag til end­rin­ger iabort­lo­ven. Til det er den nors­keabort­de­bat­ten alt­for fast­låst.

Selv om den nå­væ­ren­de abort­lo­ven er godt inne i sitt fjer­de tiår, og slik sett ab­so­lutt burde være moden for mo­der­ni­se­rin­ger, møtes de fles­te end­rings­for­slag med angst­bi­ters­ke re­ak­sjo­ner fra kvinne­be­ve­gel­sen og den po­li­tis­ke venstre­si­den. Der i går­den ser det ut til å ha ut­vik­let seg en ei­en­dom­me­lig form for abort­lovs­fun­da­men­ta­lis­me. Ikke en tød­del skal end­res i lov om selv­be­stemt abort.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Desto mer gle­de­lig er det når det for en gangs skyld kom­mer en idé på bor­det som fak­tisk bør ha mu­lig­het til å bli noe mer enn skrive­bords­kon­struk­sjon skutt ned av den kom­pak­te abort­ma­jo­ri­te­ten i po­li­tikk og sam­funns­liv.

Vi opp­le­ver atfor­sla­get til lege Mor­ten Ma­gels­sen, som Dagen skri­ver om i dag, er en slik kon­struk­tiv idé. Ma­gels­sen, som til dag­lig fors­ker på medi­sinsk etikk fore­slår å skri­ve inn ret­ten til å bære frem bar­net sitt, inn i abort­lo­ven.

Ma­gels­sen får po­li­tisk støt­te fra Åsta Årøen, som er leder i Venst­res kvinne­or­ga­ni­sa­sjon. Årøen har selv opp­levd å miste et sykt barn før fød­se­len. I da­gens Dagen vars­ler hun at hun vil ta opp Ma­gels­sens for­slag i sin tale på Venst­res lands­møte som be­gyn­ner på fre­dag.

Når vi nærer et håp om at dette for­sla­get skal få en bli­de­re skjeb­ne enn tid­li­ge­re end­rings­for­søk, er det fordi dette fram­leg­get nett­opp ut­ford­rer noe av skyt­ter­gravstenk­nin­gen i abort­sa­ken. Inn­til det mot­sat­te er be­vist vel­ger vi å tro at også til­hen­ge­re av selv­be­stemt abort må være enig i at ret­ten til å bære frem sitt barn bør være like stor som ret­ten til å abor­te­re. Og hvis man først er enig i et slikt prin­sipp, burde man jo også være vil­lig til å skri­ve inn en slik be­stem­mel­se i abort­lo­ven.

For dette er også kvinne­kamp. Dette hand­ler i høy­es­te grad om kvin­ners ret­tig­he­ter. Kvin­nens rett til å få bære frem sitt barn burde jo være helt selv­sagt. Men i da­gens si­tua­sjon er den ikke det.

Da­gens tall­rike ar­tik­ler om de så­kal­tetriso­mi 18-bar­na har av­slørt en sterkt kri­tikk­ver­dig be­hand­ling av syke fost­re - og deres mødre - ved nors­ke syke­hus. Når det viser seg at kvin­ner bærer på al­vor­lig syke barn, blir både det di­rek­te og in­di­rek­te abort­pres­set sterkt. Norsk helse­ve­sen mang­ler rett og slett et til­bud til kvin­ner som øns­ker å bære frem så­kal­te an­ner­le­des­barn.

En even­tu­ell inn­fø­ring avtid­lig ul­tra­lyd vil på ingen måte gjøre abort­pres­set mind­re. Med mer kunn­skap om fos­te­ret, vil enda flere kvin­ner bli stilt over­for val­get om å av­slut­te bar­nets liv.

Vi fryk­ter også en frem­tid der øko­no­mis­ke for­hold skal bli in­tro­du­sert som en fak­tor i denne be­slut­nings­pro­ses­sen. Man vil kunne hevde at et barn medDowns syn­drom eller andre dia­gno­ser kos­ter sam­fun­net langt mer enn et friskt barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Denne typen abort­press, både av øko­no­mis­ke og andre grun­ner, må kvin­ner i en sår­bar si­tua­sjon få slip­pe å ut­set­tes for. Der­for er vi helt enige med for­slags­stil­ler­ne i at det rik­ti­ge må være å lov­fes­te denne ret­ten.

Nå er det tid for å kjem­pe for kvin­ners ret­tig­he­ter. Ret­ten til å føde frem sitt barn, selv om det er an­ner­le­des.