Kullet fra Wales

Roy Godwin fra Ffald-y-Brenin i Wales har samlet tusenvis av troende til undervisning om velsignelsesbønn denne høsten. Dette er en del av noe Gud gjør i denne tiden for å sette Norge i brann. Kullet fra Wales kommer oss til hjelp!

På den nasjonale bønnekonferansen «Sammen for Hans ansikt» i 2015, talte Rania Sayegh fra Nasaret blant annet om et syn hun hadde fått i forkant av turen til Norge. Hun så en vekt med to skåler fylt med kull, hvor det stod Norge under den ene, og Himmelen under den andre.

De to skålene var ikke i balanse fordi Norges side hadde for lite kull. Hun opplevde at synet beskrev tilstanden på bønnealteret i Norge: Veid og funnet for lett.

Men så kom det en hånd som tok kull fra Himmelens side og la over i Norges skål, så det ble likevekt. Guds plan var å forøke kullet på bønnealteret i Norge.

I samme konferanse snakket Rania også om «Kullet fra Wales». Kvaliteten på dette kullet er kjent verden over. Å få fyr på det kan være vanskelig, men når det først brenner, så er det vanskelig å slukke. Rania opplevde at det var en forbindelse mellom Wales og Norge, og at det hadde noe med vekkelse å gjøre.

Hun hadde med seg ti kullbiter fra Wales som ble delt ut til ti representanter fra hele landet som en profetisk handling. Hun oppmuntret oss til å gå inn i en ny form for forbønnstjeneste hvor våre bønner blir farget av den kongelige autoriteten vi står under.

Roy Godwin har undervist oss om velsignelsens vei, hvor vi som et hellig presteskap er kalt til å stå for Guds åsyn og velsigne folket i Herrens navn, slik levittene utførte sin tjeneste i tabernaklet.

Denne forbønnen er en svært aktiv form for bønn, og bærer preg av den kongelige autoriteten som Rania snakket om. Vi taler ut velsignelse over mennesker og områder. Det er en annen måte å be på enn det vi kanskje er vant til.

Vi er mest vant til å henvende oss til Gud med ulike emner, og denne bibelske praksisen er hva vi vanligvis forstår med bønn og forbønn. Likevel er det å tale ut velsignelse noe Bibelen heller ikke er fremmed for, slik som i den aronittiske velsignelsen, hvor presten taler ut over folket:

«Herren velsigne deg og bevare deg, Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig, Herren løfte sitt ansikt på deg og gi deg fred». Dette er også en side ved forbønnstjenesten!

Vi opplever nå i landet vårt en oppvåkning blant Guds folk. Det er som i historien om Tornerose som sov i hundre år. Da hun våknet opp, så våknet hele landet til live igjen, slik Disney forteller historien.

Og hun våknet ved prinsens kyss, han som hadde kjempet seg til blods gjennom tornene for å vekke henne og slik bryte forbannelsen. Om vi ikke har sovet i hundre år, så er vi gjerne omkranset av tornekratt, slik Jesus definerer det i lignelsen om såkornet: «Dette livets bekymring og rikdommens bedrag».

Kjærligheten fra brudgommen, Jesus, og varmen fra Hans nærhet, er i ferd med å overvinne dette livets bekymring og rikdommens bedrag. Brudgommen er i landet for vekke sin brud i Norge.

Fra alle verdens kanter har kristne de siste tjue årene sett et syn av ild som bryter frem på små og store steder i Norge, til hele landet kommer i brann. Supresa Sithole fra Mosambik beskrev disse frembruddene av ild som små vulkanutbrudd over hele nasjonen.

Han forteller videre om synet han fikk i 2001, at flammene bredte seg fra Norge til Sverige, Finland og Russland, og på samme tid nedover i Europa, som en elv av ild, like til Jerusalem. Norges historie som en eksportør av vekkelse og åndsliv er ikke over, skal vi tro denne visjonen om Norge i brann!

De mange tusen deltakerne på samlingene med Roy Godwin denne høsten er oppfordret til å be regelmessig for fem personer som de kjenner. En slik enkel handling kan hjelpe oss i gang i vår prestelige tjeneste. La oss starte i det små i vårt eget lønnkammer med bønn for våre nærmeste, og fortsette til naboer, kollegaer og bekjente.

Videre kan vi komme sammen på hvert sted i landet for tale ut velsignelse over skolene, arbeidsplassene, de lokale myndighetene og innbyggerne der.

Mange har tradisjon for å samles i starten av januar på tvers av menighetene, og andre fortsetter gjennom året med regelmessige treff. Første helga i mars kommer vi fra hele landet «Sammen for Hans ansikt» på Grimerud gård, for å be for nasjonen. Håper vi møtes der!