KRLE-saken handler om vår kulturarv

KRLE-fa­get hand­ler ikke om at re­gje­rin­gen er en barm­hjer­tig sa­ma­ri­tan over­for KrF. Vi lever tross alt i et land der mer enn åtte av ti inn­byg­ge­re er med­lem­mer i et kris­tent tros­sam­funn. Hvis ikke kris­ten­dom­men skul­le ha den do­mi­ne­ren­de plas­sen i dette faget, hvil­ken re­li­gion skul­le da ha det?, skriver Dagen på lederplass.

Har kunn­skaps­mi­nis­terTor­bjørn Røe Isak­sen fått en urias­post gjen­nom kra­vet om atKRLE skal inn­fø­res i norsk skole?

Eller er han med på å sikre norsk skole syv fete år, før de magre kom­mer?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

ErKrFs seier i KRLE-sa­ken bare en pose med sølv­myn­ter i bytte mot po­li­tisk støt­te, eller er de nå på vei inn i det lo­ve­de lan­det?

Det som i alle fall er sik­kert, er at nors­ke skole­ele­ver i frem­ti­den ikke vil ha mu­lig­het til å skjøn­ne disse språk­li­ge bil­de­ne hen­tet fra Bi­be­len. I hvert fall der­somHu­man-Etisk For­bund får gjen­nom­slag for sine inn­si­gel­ser mot at kris­ten­dom skal ha en do­mi­ne­ren­de po­si­sjon i re­li­gions­un­der­vis­nin­gen.

Hu­man-Etisk For­bund vil ha om­kamp om re­gje­rin­gens ved­tak om at KRLE skal inn­fø­res i norsk skole. Med seg på veien har de fått Sam­ar­beids­rå­det for Tros- og Livs­yns­sam­funn, somber om bedre ut­red­ning og eva­lu­e­ring. Et slikt ini­tia­tiv er med på å yt­ter­li­ge­re un­der­byg­ge inn­tryk­ket av at Hu­man-Etisk For­bunds ho­ved­opp­ga­ve er å an­gri­pe kris­ten­dom­mens til­stede­væ­rel­se. Over­alt hvor de måtte finne den.

«Værdi­grund­la­get for­bli­ver vor krist­ne og hu­ma­nis­tis­ke Arv», heter det i Grunn­lo­vens pa­ra­graf 2, etter at denne ble end­ret i 2012. Denne arven er det rett og ri­me­lig at skole­ver­ket vårt for­mid­ler, hvil­ket i stor grad vil måtte skje gjen­nom den re­li­gions­un­der­vis­nin­gen som fore­går i sko­len.

At kris­ten­dom skal ha en do­mi­ne­ren­de po­si­sjon i ele­ve­nes re­li­gions­un­der­vis­ning er nød­ven­dig, ikke minst i et flerre­li­giøst sam­funn som Norge i stor grad er blitt.

Selv om vi som krist­ne øns­ker at så mange som mulig av Nor­ges be­folk­ning skal ha en per­son­lig kris­ten tro og et per­son­lig for­hold til vår Frel­ser, så hand­ler kris­ten­doms­un­der­vis­ning om mer enn det. Det hand­ler i like stor grad om å ta vare på vår kul­tur­arv. Å ha en grunn­leg­gen­de kjenn­skap til ver­di­ene som vårt sam­funn byg­ger på.

Al­le­re­de i dag opp­le­ver søn­dags­sko­ler og kris­tent barne­ar­beid i Norge at det jevn­lig kom­mer inn kirke­frem­me­de barn som knapt vet hvem Jesus er. Det ska­per selv­føl­ge­lig nye ut­ford­rin­ger for kris­tent barne­ar­beid.

Men det ska­per også be­kym­ring med tanke på hvor­dan vi skal for­mid­le vi­de­re de nors­ke ver­di­ene - vår krist­ne og hu­ma­nis­tis­ke arv - til kom­men­de ge­ne­ra­sjo­ner, når de knapt kjen­ner his­to­rie­ne og de bi­bels­ke ver­di­ene som er grunn­la­get for denne arven.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nett­opp der­for er det vik­tig at kris­ten­dom­men i lære­pla­nen har en do­mi­ne­ren­de plass. Selv­sagt med mu­lig­het for fri­tak og at mi­no­ri­te­ter skal iva­re­tas.

Aller helst skul­le vi sett end­rin­ge­ne på plass al­le­re­de til høs­ten, men det bør ikke gå leng­re enn til høs­ten 2015 før det im­ple­men­te­res. Og det po­li­tis­ke og hånd­ver­ket bør da være så godt at en even­tu­ell ny re­gje­ring se­ne­re ikke fris­tes til å endre sys­te­met ved førs­te kors­vei.

KRLE-fa­get hand­ler ikke om at re­gje­rin­gen er en barm­hjer­tig sa­ma­ri­tan over­for KrF. Vi lever tross alt i et land der mer enn åtte av ti inn­byg­ge­re er med­lem­mer i et kris­tent tros­sam­funn. Hvis ikke kris­ten­dom­men skul­le ha den do­mi­ne­ren­de plas­sen i dette faget, hvil­ken re­li­gion skul­le da ha det?

Kunn­skaps­mi­nis­te­ren bør sørge for at det blir fort­gang i denne saken, slik at pro­ses­sen ikke blir en lang - ja, nett­opp - ør­ken­vand­ring.