KRLE-saken handler om vår kulturarv
KRLE-faget handler ikke om at regjeringen er en barmhjertig samaritan overfor KrF. Vi lever tross alt i et land der mer enn åtte av ti innbyggere er medlemmer i et kristent trossamfunn. Hvis ikke kristendommen skulle ha den dominerende plassen i dette faget, hvilken religion skulle da ha det?, skriver Dagen på lederplass.
Har kunnskapsministerTorbjørn Røe Isaksen fått en uriaspost gjennom kravet om atKRLE skal innføres i norsk skole?
Eller er han med på å sikre norsk skole syv fete år, før de magre kommer?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
ErKrFs seier i KRLE-saken bare en pose med sølvmynter i bytte mot politisk støtte, eller er de nå på vei inn i det lovede landet?
Det som i alle fall er sikkert, er at norske skoleelever i fremtiden ikke vil ha mulighet til å skjønne disse språklige bildene hentet fra Bibelen. I hvert fall dersomHuman-Etisk Forbund får gjennomslag for sine innsigelser mot at kristendom skal ha en dominerende posisjon i religionsundervisningen.
Human-Etisk Forbund vil ha omkamp om regjeringens vedtak om at KRLE skal innføres i norsk skole. Med seg på veien har de fått Samarbeidsrådet for Tros- og Livsynssamfunn, somber om bedre utredning og evaluering. Et slikt initiativ er med på å ytterligere underbygge inntrykket av at Human-Etisk Forbunds hovedoppgave er å angripe kristendommens tilstedeværelse. Overalt hvor de måtte finne den.
«Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv», heter det i Grunnlovens paragraf 2, etter at denne ble endret i 2012. Denne arven er det rett og rimelig at skoleverket vårt formidler, hvilket i stor grad vil måtte skje gjennom den religionsundervisningen som foregår i skolen.
At kristendom skal ha en dominerende posisjon i elevenes religionsundervisning er nødvendig, ikke minst i et flerreligiøst samfunn som Norge i stor grad er blitt.
Selv om vi som kristne ønsker at så mange som mulig av Norges befolkning skal ha en personlig kristen tro og et personlig forhold til vår Frelser, så handler kristendomsundervisning om mer enn det. Det handler i like stor grad om å ta vare på vår kulturarv. Å ha en grunnleggende kjennskap til verdiene som vårt samfunn bygger på.
Allerede i dag opplever søndagsskoler og kristent barnearbeid i Norge at det jevnlig kommer inn kirkefremmede barn som knapt vet hvem Jesus er. Det skaper selvfølgelig nye utfordringer for kristent barnearbeid.
Men det skaper også bekymring med tanke på hvordan vi skal formidle videre de norske verdiene - vår kristne og humanistiske arv - til kommende generasjoner, når de knapt kjenner historiene og de bibelske verdiene som er grunnlaget for denne arven.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nettopp derfor er det viktig at kristendommen i læreplanen har en dominerende plass. Selvsagt med mulighet for fritak og at minoriteter skal ivaretas.
Aller helst skulle vi sett endringene på plass allerede til høsten, men det bør ikke gå lengre enn til høsten 2015 før det implementeres. Og det politiske og håndverket bør da være så godt at en eventuell ny regjering senere ikke fristes til å endre systemet ved første korsvei.
KRLE-faget handler ikke om at regjeringen er en barmhjertig samaritan overfor KrF. Vi lever tross alt i et land der mer enn åtte av ti innbyggere er medlemmer i et kristent trossamfunn. Hvis ikke kristendommen skulle ha den dominerende plassen i dette faget, hvilken religion skulle da ha det?
Kunnskapsministeren bør sørge for at det blir fortgang i denne saken, slik at prosessen ikke blir en lang - ja, nettopp - ørkenvandring.
