Kritikken av «En fars kjærlighetsbrev»
Dersom Hjellvik eller andre skulle holde en lengre tale til ufrelste mennesker, ville en naturlig nok finne det urimelig om en ble avbrutt av møteleder etter en fire minutts innledning, med den begrunnelse at en ikke har framstilt et fulltonende evangelium.
Martin Hjellvik hadde et kritisk synspunkt i Dagen på ulike varianter av «En fars kjærlighetsbrev», som spres på nettet og brukes i ymse sammenhenger. Han berører et meget viktig tema, da det i vår tid finnes mange framstillinger av Gud som ikke har dekning i Skriften.
Jeg kan ikke ta stilling til de ulike variantene av dette «brevet» som florer, eller i hvilken kontekst de blir brukt, men siden Hjellvik beklager at dette ligger på evangeliseringssiden omGud.net (som ImF har ansvaret for i Norge), vil jeg kommentere noe av kritikken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«En fars kjærlighetsbrev» er en invitasjon. Det er ikke et helhetlig budskap om den kristne tro til ufrelste mennesker, og derfor er det en del av en større helhet på omGud.net. Dersom Hjellvik eller andre skulle holde en lengre tale til ufrelste mennesker, ville en naturlig nok finne det urimelig om en ble avbrutt av møteleder etter en fire minutts innledning, med den begrunnelse at en ikke har framstilt et fulltonende evangelium. Det er denne urimelighet jeg mener Hjellvik retter mot omGud.net ved å omtale det isolert.
«En fars kjærlighetsbrev» er det første av fem trinn, og klikker en seg videre til «Et intervju med Gud» og «Du og Gud» vil en møte en tydelig fremstilling av den hellige Gud, vår syndige tilstand, fortapelsens realitet, og nødvendigheten av frelsen i Jesus Kristus alene.
Vi er glade for alle konstruktive synspunkt på omGud.net (deriblant uheldig bruk av bibelord), og vil ikke nøle med å endre det som måtte være en feil framstilling av Gud, Kristus og evangeliet, men vi ber folk om å forholde seg til helheten. Det er summen av Guds ord som er sannhet (Sal.119,160).
Er det så feil å framstille Gud som en far som elsker ufrelste mennesker? Nei, for Bibelen gjør det klart selv. Jeg har i våre sammenhenger aldri hørt andre tolkninger av Lukas 15 enn at Jesus her framstiller Gud som søker det fortapte, deriblant en kjærlig far som speider etter sitt barn og lengter etter å omfavne det.
Det betyr selvsagt ikke at ufrelste mennesker er Guds barn, for mennesket er av naturen vredens barn (Ef.2,3), men Bibelen bruker denne allegori for å uttrykke Guds hjertelag for alle mennesker. «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5:8). «Kjærlighetsbrevet» understreker budskapet om at det er en vei hjem til farshuset for alle som ikke lever i samfunn med Gud.
Det er opp til enhver kristen å velge hvordan en vil starte en samtale eller tale til ufrelste mennesker. Om en vil starte med å fortelle mennesker at de er syndere som trenger frelse, så er det helt greit. I et samfunn der vi opplever at mange er preget av skam og fordømmelse, velger vi å starte med den bibelske sannheten om at Bibelens Gud er kjærlighet (1.Joh.4,8) og Han elsker alle mennesker.
Deretter forkynner vi at vi må erkjenne vår fortapte tilstand og behov for frelse, at denne Gud som elsker har gjort som alt som må gjøres for vår frelse, og det gjenstår for oss å erkjenne og bekjenne vår synd og ta imot frelsen. En kan være uenig i fremgangsmåten, men være forsiktig med å stemple det som ubibelsk.
Jeg deler Hjellviks bekymring dersom «Kjærlighetsbrevet» brukes ubevisst og isolert, men ikke i den kontekst vi har brukt det i omGud.net. Derfor er vi takknemlige for alle som vil tipse ufrelste om å besøke denne nettsiden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Erik Furnes
generalsekretær i Indremisjonsforbundet
