Kristi hender i en kriserammet verden

Verden er rammet av en serie kriser som forsterker hverandre. Helsekrisen bidrar til mer ulikhet, fattigdom og sult.

Naturkatastrofer, flom og tørke truer matsikkerhet. Klimakrisen rammer hardest de som har bidratt minst til den. Krig og konflikt driver stadig flere på flukt.

En verden preget av urett, ulikhet og lidelse roper på mennesker som vil løfte blikket og stå opp for sin neste. For kirkene er dette en del av et grenseløst diakonalt oppdrag.

Det handler om å stille spørsmålet «hvem er min neste?» og innse at svaret er dynamisk.

Det handler om å hjelpe, lindre og stå sammen med mennesker rammet av urett og nød uavhengig av hvem de er, hvilken sosial gruppe de måtte høre til og hvor på kloden de er født. Diakonien må derfor være global.

Global diakoni innebærer å løfte blikket, bort fra oss selv og utover våre landegrenser. Det handler om å vise nestekjærlighet gjennom å bekjempe fattigdom, sørge for nødhjelp når katastrofer inntreffer og stå opp for rettferdighet.

Det betyr å være proaktiv når vi ser urettferdighet og lidelse, om å tørre å si fra der andre snur ryggen til. Global diakoni må ta innover seg at ‘min neste’ er familien på flukt, barna som ikke har tilgang til rent vann og ungdommene som er traumatiserte fordi krigshandlinger har preget nabolaget deres i lang tid.

Mennesker som vil følge Jesus har et globalt ansvar for mennesker som lider; personlig og sammen med andre.

Etter at det grufulle eksplosjonen hadde rammet Beirut for snart et år siden, fant vårt kommunikasjonsteam et sønderslått krusifiks i et ødelagt kirkerom. Kristi armer var revet av i eksplosjonen og lå ved siden av krusifikset.

Ved siden av kirkerommet var fader Zidad Haddad fra hjelpeorganisasjonen International Orthodox Christian Charities i gang med å dele ut mat til mennesker som hadde mistet sine hjem og eiendeler i eksplosjonen.

For meg sier disse bildene fra Beirut mye om begrepet global diakoni; å være Kristi hender i en verden i krise.

I diakoniplanen for Den norske kirke står det at ‘All diakonal omsorg bygger på gjensidighet, likeverd og respekt for den andre’. Hva betyr dette i praksis?

Det er lett å gå inn i et tankemønster der vi skaper et bilde av ‘oss’ og ‘dem’, et slags ‘innenfor’ og ‘utenfor’ som kanskje bevisst eller ubevisst også handler om verdi, og som gjør noe med graden av ansvar vi opplever for den andres ve og vel.

Kanskje trenger vi å utfordres i forhold til hvordan vi tenker om mennesket i et globalt perspektiv.

Som mennesker er vi ett fellesskap. Dette er viktig å løfte fram, fordi det ofte er lettere å føle empati og hjelpe noen man identifiserer seg med.

Hvis et familiemedlem ble rammet av sult eller katastrofe, ville de fleste av oss hjelpe uten å nøle. Det er lettere å trekke seg unna og ikke føle ansvar når katastrofen skjer langt borte.

Men hva om vi virkelig tar inn over oss at vi, som mennesker på jorden, tilhører den samme gruppen, som er menneskeheten? Jesus har gitt oss en gylden regel som sier at ‘Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem’ (Matt.7, 12).

Vi trenger å løfte oss selv ut av tankemønsteret om ‘oss’ og ‘dem’ og øve oss på å tenke ‘vi’ i et globalt perspektiv.

Kirkene har flere redskaper som gjør det mulig for oss å ta del i utøvelsen av det diakonale oppdraget. Når humanitære kriser inntreffer ute i verden er kirkene i Norge ofte blant de første som reagerer gjennom det oppdraget de har gitt Kirkens Nødhjelp.

Bare de siste ukene har det vært tilfelle under vulkanutbruddet i Kongo, krisen i Tigray og Gaza-krigen. Slik blir vi en forlenget arm av kirkenes diakonale arbeid.

Like fullt er Kirkens Nødhjelp avhengig av menighetenes innsats for å fullføre mandatet. Sammen har vi et kall om å vise nestekjærlighet for vår neste i et globalt perspektiv, og det er mange måter å gjøre det på.

Global diakoni innebærer ikke bare å yte akutt hjelp og langsiktig bistand. Det kreves også en innsats mot urettferdige strukturer som skaper og forsterker ulikhet.

Det kan dreie seg om alt fra vaksiner til global skatt. Å stå opp mot urett og maktmisbruk, kjempe for rettferdighet og påvirke politiske prosesser er en del av dette.

Det kan være behagelig å unngå denne profetiske dimensjonen av diakonien og overlate det hele til politikerne, men da svikter vi vårt oppdrag.

I ukene framover vil vi i Kirkens Nødhjelp gjøre vårt for at global rettferdighet ikke skal bli glemt i vår hjemlige valgkamp. Det er også diakoni.