«Kraftstasjon» eller «kristen-boble»?
De kristne fellesskapene har siden starten blitt tildelt mange karakteristikker. Et av de nyere er begrepet «kristen-boble».
Bildet «kristen-boble» har relativt få dimensjoner, og beskriver et lukket univers med få impulser utenfra, og minimal påvirkningskraft utover sin egen grense. Det er som gullfisken i bollen, som svømmer rundt i sin egen lille dam, og tror det er hele verden.
Nå er det nok få som tror at kristne er så endimensjonale som boble-bildet tilsier. De fleste karikaturer kan ha et snev av sannhet, men mangler ofte livets rikholdige paletter. Slik også her.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Verre er det at flere kristne kan kjenne på et stikk av dårlig samvittighet ved å tilhøre et nært og inderlig kristent fellesskap. De har blitt oppfordret til å «bryte ut av bobla», og tenker da at de innebærer å delvis distansere seg fra fellesskap og organisert menighetsliv.
Hva vi trenger å avsløre er en trend der kristenlivet blir innovervendt og selvopptatt. Enten av seg selv og sine egne opplevelser, eller ved at bare egen menighet blir sentrum for all oppmerksomhet og kjærlighet.
Den beste medisinen mot en slik holdning er å sette Jesu ord og misjonsbefaling, og «de unådde med evangeliet», aller først på agendaen når kursen for kristenliv og menighetsarbeidet skal legges. Ikke bare i vedtekter og festtaler, men aller mest i daglig gjerning og praksis.
«En menighet som ikke er misjonerende, er en død menighet», sa en afrikansk kirkeleder. Og vi kan legge til – til dette trenger vi varme og nære kristne fellesskap som er både forpliktet og løfter i fellesskap, i givertjeneste og er godt organisert.
Vi er midt oppe i en særlig prøveperiode for de kristne fellesskapene. Det brukes nå ord som «digital tretthet» og «fellesskaps-vakuum».
Det er en generell lengsel etter nærhet og det å treffe andre. Her er det å finne tilbake til et åndelig og menneskelig kraftsentrum livsnødvendig. Fellesskap der mennesker finner sammen, og har Bibelen og Jesus som sentrum.
I vår selvopptatte tid trenger vi å lære av andre, og i særlig grad fra den forfulgte menighet. Med fare for liv og helse møtes de kristne, tross sterke restriksjoner og trusler fra både myndigheter og familiemedlemmer.
De kristne fellesskapet med Bibel og bønn i sentrum er viktigere enn alt. Disse samlingene er deres kraftsenter, der nytt mot og ny kraft fyller hjertene. Der vendes blikket utover og oppover.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tenk på deres liv og eksempel neste gang noen boble-stempler det kristne fellesskapet du tilhører.
