Kors rundt halsen
Lærere må ha frihet til å signalisere tro på jobb, uten at andre skal få religiøs panikk.
En voksende motstand mot religiøse symboler i det offentlige rom lover ikke godt for religionsfriheten.
Hijab, turban og kors bør ikke prege klesdrakten til lærere, dommere og politi, mener et stort flertall i befolkningen. Dette kommer frem i en undersøkelse utført av Stiftelsen Kirkeforskning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hele tre fjerdedeler av folket ønsker at rettssalen og møtet med uniformert politi skal være fri for religiøse symboler.
Dette er i tråd med Dagens syn. Vi har flere ganger argumentert for at politiet verken skal bære hijab eller andre markører som gir uttrykk for personlig tro, fordi det kan svekke inntrykket av at politiet er nøytralt.
Tilliten til at politiet skal behandle alle likt, er avgjørende for politiets legitimitet. Som forvalter av statens voldsmonopol, skal politiet representere oss alle.
Det samme argumentet kan anvendes på domstolene. Prinsippet om rettferdig rettergang er fundamentalt. Dommere bør ikke bære personlige symboler som gjør at det kan stilles tvil ved deres habilitet.
Når dét er sagt, er det vår oppfatning at både religions- og ytringsfriheten bør begrenses minst mulig.
I Stiftelsen Kirkeforsknings undersøkelse sier et stort flertall at heller ikke lærere bør signalisere hvilket tros- og livssynssamfunn de hører hjemme i. At folkemeningen beveger seg i denne retningen, mener vi er bekymringsfullt.
Å nekte lærere å bære et smykke med kors eller David-stjerne - eller gå med hijab for den del, ville være å gå for langt. Troen er en fundamental del av vår identitet. Vi må kunne være hele mennesker, også på arbeidsplassen.
Uavhengig av om lærere signaliserer tro eller ikke, er det en forutsetning at klasserommet preges av gjensidig respekt og ikke blir en arena for agitasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De av oss som hadde lærere med glødende engasjement på ytre venstre fløy, vet at den slags kan være krevende å forholde seg til når man er ung. Det samme er tilfelle hvis en lærer med religiøs overbevisning er pågående overfor barna.
Vi går ikke alltid god for konklusjonene som blir fattet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), men verdsatte at domstolen i 2011 slo fast at et kors på veggen i seg selv ikke kan anses krenkende for annerledes troende. Da må det samme gjelde for et kors rundt halsen.
Det ble opplevd som en delseier for trosfriheten da EMD i januar gav britiske Nadia Eweida rett i at British Airways ikke kunne nekte henne å bære kors rundt halsen til arbeidsuniformen sin.
Samtidig var det mange som mener domstolen gjorde en feil da sykepleieren Shirley Chaplin ikke fikk bære kors til sin uniform, grunnet hygieniske og sikkerhetsmessige hensyn. Chaplin hadde gått med det samme korset i hele yrkeskarrieren uten at det hadde vært til skade for noen. Det er beklagelig at EMDs storkammer nå har avvist å prøve saken hennes på nytt.
I et samfunn som blir stadig mer pluralistisk er løsningen ikke å renske det offentlige rom for religiøse uttrykk, men å forsøke å leve sammen i respekt for våre ulikheter. Målet må være et samfunn med reell toleranse - der lærere og andre har frihet til å signalisere at de tror også når de er på jobb, uten at andre får religiøs panikk av den grunn.
