Konstantstøtten verd å slåss for

Flertallet i folket ønsker å beholde kontantstøtten, mens Høyre, Venstre, SV, Ap og Rødt ønsker å avskaffe den. Flertallet av de politiske partiene er altså i utakt med folket.

En fersk undersøkelse gjort av Sentio for Klassekampen viser at 54,6 prosent ønsker å beholde kontantstøtten. Da er det et paradoks at bare KrF, Sp og Frp ønsker å beholde ordningen. Eller som Kjersti Toppe, Sps parlamentariske nestleder, sier til Klassekampen: «Det er en god del partier som er på ville veier nå.»

Kontantstøtten ble innført i 1998. I dag fungerer ordningen slik at foreldre med barn mellom ett og to år, som ikke benytter fulltidsplass i barnehage, kan motta opptil 7500 kroner i måneden for hvert barn.

Selv om bruken av kontantstøtten har vært noe dalende, mottok 28,3 prosent av barna i den aktuelle aldersgruppen kontantstøtte per mars i 2021, opplyser Klassekampen med Nav som kilde.

Motstandere av støtteordningen hevder kontantstøtten i dag hovedsakelig fungerer som en ventestøtte for barn som ennå ikke har fått barnehageplass, og at den derfor bør omgjøres til nettopp en ventestøtte som avvikles når barnet får plass i barnehagen.

Aina Alfredsen, leder i Norges Kvinne- og familieforbund, avfeier dette. Hun sier til NTB at forbundet har kontakt med et stort antall foreldre som ikke ønsker at barna skal begynne i barnehage før de er ett og et halvt år.

For mange foreldre har kontantstøtten vært en kjærkommen mulighet til å være litt lengre hjemme med barnet. Det har gitt dem en verdifull valgfrihet i viktige, sårbare og uerstattelige måneder av barnets liv.

Det er en verdi at familier har frihet til å gjøre ulike valg for barna sine.

At bare en drøy fjerdedel av barna bruker ordningen, er ikke et argument for å avvikle den den. Tvert om er det en verdi at familier har frihet til å gjøre ulike valg for barna sine, ut fra hva de mener er best for de små.

Det er likevel ikke alltid barnets beste det snakkes mest om når norsk barnehagepolitikk diskuteres. Ofte kan arbeidslivsinteresser, likestilling og integrering synes å veie vel så tungt.

«Jeg har til gode å høre en politiker snakke om barnets beste», uttalte Aina Alfredsen til NTB. Uttalelsen var muligens en smule spisset, men like fullt tankevekkende.

I et intervju med Dagsavisen for et par år siden utfordret psykolog og SV-nestor Torild Skard både eget parti og Ap om å gå i front og kjempe for at ett- og toåringene skal være mye mindre i barnehage og at mor skal få mer tid med barna.

Ut fra nyere forskning, mener Skard det er på høy tid at politikerne bevilger mer foreldrepenger i stedet for å bygge ut barnehagetilbudet for de minste. Dette begrunner hun blant annet om kunnskap om hjernens utvikling de første leveårene og betydningen av nærhet til mor.

Skars budskap om å prioritere foreldrepenger falt på steingrunn. Tidligere i sommer garanterte Aps Anette Trettebergstuen at en rødgrønn regjering vil fjerne kontantstøtten.

Uansett hvilken regjering landet måtte få etter høstens valg, kan det se ut som kontantstøtten ligger tynt an, etter at Høyre på landsmøtet i vår valgte å gå inn for å skrote ordningen.

KrFs store hjertesak trenger likevel ikke være tapt. Kjersti Toppe lover at Senterpartiet vil kjempe for kontantstøtten, hvis det blir regjeringsskifte til høsten. Viktigere for KrF var det at Frp med overveldende flertall vedtok å beholde støtten.

Uansett har kontantstøttens forkjempere en jobb å gjøre med å overbevise sine foretrukne regjeringspartnere om at ordningen er mye mer enn en ventestøtte. Det handler om at foreldre skal ha mulighet til å velge det de mener er best for sine barn.