Kjedelig er bra
Menneskeverd er noe de fleste misjons- og bistandsorganisasjoner setter svært høyt. Men hva er et av de mest effektive verktøyene vi har for globalt menneskeverd?
Administrasjon. Det kan høres dørgende kjedelig ut, men gode rutiner som holder folk ansvarlige for at ressursene brukes på tiltenkt måte, er et helt avgjørende element i arbeidet for menneskeverd.
Hvem er det som taper mest på at administrasjonen ikke er på plass? De fattigste og mest ressurssvake, de som trenger ressursene mest.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når administrasjonsrutinene mangler, øker risikoen for at penger forsvinner på veien fra giver til mottaker.
For oss i Norge er det vanskelig å sette seg inn i konteksten til dem som forvalter midlene som vi i HimalPartner sender til Nepal eller tibetanske områder i Kina.
Det er alltid en mor, far, onkel, tante eller fetter som trenger penger til medisinsk behandling. Eller det kan være snakk om et lite lån for å få en slektning eller venn gjennom en vanskelig tid.
Gode rutiner for økonomiforvaltning gjør at man har verktøy for å stå imot press fra familier og venner som gjerne skulle hatt et lite lån. I vårt tilfelle gjør det at pengene går til barna på skolebenken, ungdom som trenger arbeid, kvinner som har blitt utstøtt på grunn sine mentale lidelser.
Det viktige ved administrasjon er ikke bare å passe på pengene i ett enkelt prosjekt. Noe av det viktigste er kulturen som skapes, hvor man forventer at regler følges og alt gjøres på en etterrettelig måte.
Når bistandspenger forvaltes bra, venner folk seg til, sakte, men sikkert, å forvente etterrettelighet også av sine egne myndigheter. På den måten kan et land gå fra å være preget av korrupsjon og maktkamp, til å bli preget av velferd og trygghet for dem som trenger det aller mest.
Dessverre er ikke administrasjon gratis. Det vet vi som betaler vår skatt i Norge veldig godt, men vi betaler skatten med et smil, fordi vi vet at pengene blir kontrollert i hvert ledd slik at barna våre kan gå på skole, onkler og kusiner får den helsehjelpa de trenger, politiet passer på orden og lovlydighet.
Det er administrasjon som gjør dette mulig. Og det gjelder overalt, i Kathmandu som i Trondheim, i Lhasa som i Tromsø.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Kanskje litt kjedelig. Men helt uunnværlig.
