#kirkenogså. Overgrep i kirken

Jeg vil herved utfordre pastorer, forkynnere og ledere å tørre å snakke om dette temaet. Og ikke minst at de lokale kirkene rundt om til å legge til rette for at kvinner, eller menn for den saks skyld, kan finne et trygt hjem hvor de blir ivaretatt på beste måte

Jeg har den siste tiden skrevet om kirkens svik mot kvinner som står fram med sine historier om overgrep begått i kirken av kirkens ledere, spesifikt pastoren. Selv om hver historie er unik, så er det visse ting som ser ut til å gå igjen. En av disse tingene er at disse kvinnene er blitt sviktet av ledere som er en del av lederskapet rundt pastoren. Om de har forsøkt å si fra, så har de gjerne opplevd å bli satt på plass og bedt om å finne seg i det. Og årsaken ser ofte ut til å være motivert av at denne lederen er for viktig for arbeidet og Guds rike til å konfrontere han med det. Det er den samme klangen som: Ikke si noe, for ellers risikerer vi å framstå som dårlige. Og det vil du vel ikke?

En modig kvinne som hadde lest noe av det jeg hadde skrevet tok kontakt og delte sin historie med meg. For det første er det å høre slikt både vondt og trist. Jeg dras mellom sinne mot de som både har påført og de som har skjult overgrepene. Samtidig kjenner jeg på empati med den som er rammet. Det er så viktig at slike historier kommer fram, selv om det hun opplevde nå ligger noen år tilbake i tid. Som hun sier, i snitt bruker kvinner som har opplevd overgrep rundt syv år før de orker og tør å stå fram. Kanskje det kan hjelpe noen andre å konfrontere uretten som har blitt begått mot dem?

Jeg vil herved utfordre pastorer, forkynnere og ledere å tørre å snakke om dette temaet. Og ikke minst at de lokale kirkene rundt om til å legge til rette for at kvinner, eller menn for den saks skyld, kan finne et trygt hjem hvor de blir ivaretatt på beste måte.

Om du ønsker å lese denne kvinnens historie, publisert med hennes godkjennelse, så kan du følge denne linken til min blogg.