Kirkelig miljøkamp fra rett ende

Er grunnskaden at mennesket ser seg som en forvalter? Snarere er vel problemet at mennesket oppfører seg som en forbruker.

MiljøprestTom Sverre Tomren mener den kristne forvaltertanken er problematisk i lys av vår tids miljøkrise. Utfordringen hans er verdt å tenke over, men vi mener noen av slutningene hans er diskutable.

Tomren fremmet synspunktene sine i Dagen tirsdag. Bakgrunnen er doktorgradsavhandingen som han nylig forsvarte ved Misjonshøgskolen. Presten, som også er politiker for Miljøpartiet De Grønne,mener forvaltertanken stimulerer til å tenke at mennesket er utenfor naturen. Han hevder den også kan gjøre mennesket hovmodig.

Utvilsomt er det mye kritisk å si om menneskets omgang med Guds skaperverk. Avskoging, forsøpling, utrydning av dyrearter, utslipp av miljøgifter og annen ødeleggende adferd har vi all mulig grunn til både å ta avstand fra og kjempe imot.

Men er grunnskaden at mennesket ser seg som en forvalter? Snarere er vel problemet at mennesket oppfører seg som en forbruker. Det samsvarer ikke med Skaperens vilje å bruke det skapte til egen, kortsiktig vinning. Da opptrer vi som herskere, som teologRolf Kjøde påpeker i onsdagsutgaven av Dagen.

Vi arver ikke jorden av våre foreldre, vi låner den av våre barn, har et klokt menneske sagt.

Sannheten stikker enda dypere: «Jorden hører Herren til, verden og de som bor der», skriver David i Salme 24 i Det gamle testamente.

Tanken om mennesket som Guds forvalter inviterer ikke til å skade den verden han har skapt, men til å utvikle og bruke den til hans ære og til beste for våre medmennesker. Det gjelder også dem som kommer etter oss.

Hver tid har sine utfordringer og problemer. Det avspeiles også i kristen tenkning og teologi. Det er naturlig at vi spør etter troens svar på de spørsmålene som opptar oss. Trusselen mot naturen er ikke den eneste alvorlige faren vi står overfor i vår tid. En annen hovedutfordring er vernet om menneskeverdet. Det er under angrep både ved livets begynnelse og livets slutt. Hvis vi nedtoner menneskets særstilling i skaperverket, kan vi stå i fare for å gjøre denne kampen enda tyngre, selv om det på ingen måte er hensikten.

Kunsten er å fastholde hva som er Skriftens sentrum gjennom skiftende tider. Heldigvis fremhever Tomren betydningen av å forkynne til tro og Jesus–etterfølgelse. Vi mistenker ham ikke for å ville erstatte evangeliet med miljøsaken.

Men vi deler uroen som professorSverre Bøe setter ord på i onsdagsutgaven av Dagen. Hvis tyngdepunktet i den kristne forkynnelsen forskyves, kan vi i verste fall risikere å komme ut av kurs.

Kirken har en viktig rolle å spille for å gjøre verden bedre. Kjernen i kristen tro er imidlertid ikke å redde jorden, men å frelse menneskene som bor på den. Vi skal gjøre alt vi kan for å ta vare på det Gud har skapt, men Bibelen gir oss ingen illusjoner om at denne verden kan reddes ved menneskelige anstrengelser. Vårt fremtidshåp står til Guds løfter om en ny himmel og en ny jord.

For den kristne kirke må det aldri være tvil om hva som er hovedsaken: Å forkynne Kristus, og ham korsfestet. Vi mener dette også er kirkens beste bidrag til miljøkampen. Sann omvendelse til Gud fremmer en livsstil preget av gudsfrykt og nøysomhet, noe apostelen Paulus kaller en stor vinning.