Katolsk kaos
Et trossamfunn baksende rundt midt oppe i et alvorlig og potensielt straffbart økonomisk uføre, er ikke noe vakkert syn.
Det er krevende dager for norske katolikker generelt og i særdeleshet for kirkens overhode i Norge, biskop Bernt Eidsvig. Saken om det katolske medlemsjukset øker nå i alvorlighetsgrad nærmest for hver dag som går.
Onsdag kom nyheten om at Fylkesmannen i Oslo går til politianmeldelse av både kirken og biskop Bernt Eidsvig personlig. Den formelle siktelsen lyder på grovt bedrageri. Politiet mener kirken kan ha gitt feilaktige opplysninger som har ført til at de har fått utbetalt så mye som 50 millioner kroner mer enn de har hatt krav på.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I går ble det gjennomført politirazzia mot kirkens kontorer og i privatboliger tilhørende katolske ledere, blant annet hos Eidsvig selv. Biskopen var imidlertid ikke hjemme. Han tilbrakte store deler av gårsdagen i politiavhør.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Et trossamfunn baksende rundt midt oppe i et alvorlig og potensielt straffbart økonomisk uføre, er ikke noe vakkert syn. At det her er snakk om den norske avdelingen av verdens største kristne kirke, gjør definitivt ikke saken bedre.
Trossamfunn har et særlig ansvar for å holde sin sti ren på det økonomiske området. Kirker og menigheter kan ikke regne med mye sympati fra offentligheten hvis de blir tatt for å jukse med fellesskapets penger.
Sannsynligvis blir reaksjonene langt sterkere når det er en religiøs institusjon som kutter svingene enn om en sekulær organisasjon gjorde det samme.
Det må vi ha forståelse for. Institusjoner som forvalter et budskap som også omhandler moral og etikk, må regne med å få hard medfart av folkemeningen, dersom liv og lære ikke henger sammen.
Juridisk sett må det imidlertid være likhet for loven. I møte med påtalemyndighet og eventuelt rettsvesen skal en kirke verken behandles hardere eller mildere enn andre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det betyr også at dersom medlemsregistreringen som Den katolske kirke har bedrevet viser seg å være kriminell, må også biskopen og andre ansvarlige finne seg i å ta sin straff. Uavhengig av titler, staffasje og klerikal autoritet.
Eksisterer det så likevel noen formildende omstendigheter? Ja, det mener vi faktisk at det kan gjøre.
Selv om det i juridisk sammenheng ikke nødvendigvis har noen betydning, vil vi likevel peke på det store misforholdet mellom tallet på registrerte katolikker og katolske innvandrere til Norge.
Dagen har gjentatte ganger skrevet om hvilke voksesmerter den store tilstrømningen fører til for en underbemannet kirke.
I Sverige løser de dette problemet ved at støtten til trossamfunn beregnes ut fra antall såkalt «betjente» - altså personer som deltar på en kirkes arrangementer og virksomheter - og ikke formelle medlemstall.
Den katolske kirke i Norge kan ha betjent langt flere katolikker enn det de har fått økonomisk støtte for, nettopp fordi disse ikke har vært innskrevet som medlemmer. Måten de har forsøkt å bøte på dette på, kan muligens være forståelig. Men den har åpenbart ikke vært forsvarlig.
* Sterke meninger: Se hvilke saker som engasjerer - delta i debatten!
