Jo, det handler også om trosfriheten i Kina, Aftenposten

(En utvidet versjon av et innlegg trykket i Aftenposten 6.9.2018. Skrevet sammen med Ed Brown, generalsekretør i Stefanusalliansen)

Fra 3. til 6. september besøkte Stortingets utenrikskomite Kina. Det var første gangen komiteen dro til Beijing etter at de diplomatiske forbindelsene ble normalisert. Det er bra at norske myndigheter har direkte kanaler. Men da forventer vi at avtalen fra desember 2016, signert etter seks års kulde i kjølvannet av Fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010, ikke gjør stortingsrepresentanter ulne eller tause.

Aftenpostens kommentator Therese Sollien forklarer ( 28. august, bare for abonnenter) hvorfor Stortingets utenrikskomite under sitt besøk i Beijing måtte ta opp overgrepene mot de muslimske uigurene: Norske politikere kan ikke «nikke og smile og late som ingenting når landet stuer vekk en million mennesker i omskoleringsleire». Om dette er vi helt enige.

Det forunderlige var at denne kraftfulle og treffende talen kom under overskriften: «Det handler ikke om religionsfrihet.» Selvfølgelig handler Kinas brutalitet mot uigurene om mye mer enn trosfrihet. Millioner er gjort totalt rettsløse. Men det er uklokt å lukke øynene for at dette også rammer trosfriheten. For hvordan skal de forfulgte uigurene praktisere sin muslimske tro i brutale omskoleringsleire?

Innstramming

«Det er lov å praktisere islam i Kina», skriver Sollien. Det er rett at trosfriheten er garantert i Kinas grunnlov og at islam er de av de godkjente religionene. Grunnloven beskytter «normal religiøs aktivitet». Begrepet er vidåpent for tolkning. I Kina pågår det en innstramming med langt videre formål enn å definere ut for eksempel militant og voldelig ekstremisme. En diktator ser fiender mot sin makt nærmest over alt, også i religiøse grupper som møtes jevnlig.

Religionsloven ble strammet inn fra 1. februar, og signalene etter Folkekongressen i mars har slått inn mange steder. All religion skal, sier president Xi Jinping, bygge opp under Kinas sosialistiske verdier. De er definert av presidenten og kommunistpartiet. Etter Folkekongressen i mars kan president Xi Jinping sitte på livstid om han vil.

Sprengte kirke

Religionsloven ble strammet inn 1. februar, og vi har sett håndfaste tiltak etter Folkekongressen. Men et øredøvende signal kom allerede i januar. Da jevnet kinesisk politi med jorden den store Golden Lampstand-kirken (Gylne lysestake) i Linfen i Shanxi. Papirene var ikke i orden. Men i stedet for å gripe inn med krav om å få papirene i orden, brukte myndighetene resolutt dynamitt og gravemaskiner. Støvskyene spredte dyp frykt.

Flere kirker er ødelagt. Den siste så langt var Liangwang katolske kirke i i Shandong. En kirke med kors over inngangen ble 17. juli gjort om til en trist haug av knust betong.

River kors

Associated Press rapporterte i begynnelsen av august om en 62 år gammel mann, Guo, i Henan-provinsen. Han hadde fått oppfylt sin drøm – å bygge en kirke for 200. Men i mars, på Folkekongressens tid, kom politiet. De beordret korstegnet, et maleri av innstiftelsen av nattverden og malte bibelvers tatt ned. Kravet var at alle gudstjenester måtte avlyses inntil kirken og hver enkelt kirkegjenger var registrert. Kirkegjengere beskrev razziaer, avhør og overvåkning. En pastor fortalte at mange var stilt nærgående spørsmål om troen.

Fra Henan-provinsen forteller China Aid om stengte kirker og kirker som er truet med stenging dersom de ikke fjerner korstegn og ikon. Innstrammingen rammer ikke bare de uregistrerte kirkene som prøver å holde seg unna statens offisielle grep. Den rammer også Tre selv-kirken – den statsgodkjente kirken i Kina. Flere steder rapporteres det om krav om å synge patriotiske sanger i gudstjenesten.

Bilde av presidenten
Tidlig i juli fikk kirker i Jiangxi-provinsen en advarsel fra lokale myndigheter, melder China Aid. De måtte fjerne korsene og bytte dem ut enten med et bilde av president Xi Jin Ping, eller med det kinesiske flagget. Det finnes eksempler på menigheter som har stått imot og forhandlet med lokale myndigheter, andre har ikke sett noe annet valg enn å bøye av. Situasjonen synes ikke å være like over alt.

Telegrambyrået Reuters forteller 30. august om den store uregistrerte kirken Zion i Beijing. Den har fått operere med en viss frihet, med hundrevis av i kirken hver søndag. Men i april ble kirken pålagt å installere overvåkningskamera for bruk 24 timer i døgnet – med sikkerhet som oppgitt grunn. Kirken nektet kamera i kirkerommet. Da startet politiet å trakassere kirkegjengere, ringe den og kontakte arbeidsplassen for å få dem til å slutte å gå i kirken. Det er frykt for at kirken blir presset til å stenge.

23. juli gikk så 34 uregistrerte kirker i Beijing til det høyst uvanlige skritt å signere en felles erklæring, melder Christian Solidarity Worldwide: De ber regjeringen respektere trosfriheten og rettighetene de har som religiøse borgere.

Presser buddhister

Innstrammingen rammer også tibetanske buddhister. Larung Gar, verdens største tibetansk-buddhistiske lærested, ble tidligere i år underlagt statskontroll. I fjor høst ble tibetanske munker i Xinjiang pålagt å integrere sentrale sosialistiske verdier i sin religiøse praksis og gjøre tilbedelsen «mer kinesisk».

Mennesker som tilhører Falun Gong utsettes for grove overgrep. I tvangsarbeidsleire blir de utsatt for tvungen organdonasjon for et internasjonalt – også vestlig – marked.

Jubileum

Det er mulig, som Sollien er inne på med referanse til Frps Christian Tybring-Gjedde, at Norge ikke vil ha innflytelse på hvordan Kina praktiserer trosfriheten innenfor landets grenser. Men i år er det 70 år siden Verdenserklæringen for menneskerettigheter og dens paragraf 18 om tros- og livssynsfrihet ble vedtatt. Da må ikke hensynet til Kinas voksende økonomiske og handelsmessige muskler få oss til å tie om en bekymringsfull utvikling – også på trosfrihetens område. Også der trykker skoen, Therese Sollien og Aftenposten.