Jesusfestival uten lue i hånden

Onsdag begynner Jesusfestivalen i Kristiansand. Ukens festival er den tredje i rekken etter at den første fant sted i 2022.

Ikke bare én menighet

Kristiansand er noe for seg selv, også kristelig sett. Da jeg for noen uker siden så på programmet for årets festival ble jeg likevel forundret. Hvordan er det mulig for en enkelt menighet å arrangere noe slikt?

Vi finner nesten 35 navn på talerlisten. Det må ha vært litt av et apparat – og litt av en økonomi – inne i bildet for å få dette til.

Rett skal være rett: Det er ikke bare én menighet som arrangerer Jesusfestivalen. Men den finner sted i lokalene til Betania. Der blir det nok stinn brakke og entusiasme i luften de nærmeste dagene.

Tusen år lange linjer

I Dagens reportasje fra fjorårets festival kunne vi lese at «Det polerte, pene og pyntelige skal vekk. Åndelig «stryking med hårene» må vike. Festivalen skal røske opp.» Det er nok en treffende beskrivelse.

Initiativtaker Svein Inge Olsen etterlyste flere forkynnere som setter folk på valg. I invitasjonen til årets festival skriver arrangørene at «Vesten er post-kristent, men hvorfor ikke før-kristent?»

De knytter linjene tilbake til innføringen av kristenretten for tusen år siden og peker på konkrete samfunnsendringer som fant sted:

«Treller ble kjøpt fri. Uønskede barn ble ikke lenger satt ut i skogen for å dø. Flerkoneri ble avskaffet. Kvinner fikk rett til å være med og bestemme hvem de skulle gifte seg med. Blodhevn ble forbudt. Folk fikk rett til å hvile på helligdager og høytider.»

Oslo Symposium

Min første assosiasjon da jeg så på talerlisten var at dette minnet litt om Oslo Symposium. Men ut fra valg av talere og emner aner vi en nærmere forbindelse til Jesusvekkelsens radikalitet, mens Oslo Symposium har hatt en tydeligere borgerlig profilering.

Med henvisning til både kriminal- og skilsmissestatistikk understreker arrangørene at de verdiene kristendommen har gitt oss, må hegnes om. De beholder ikke sin status av seg selv.

Protestfestivalen

Blant arrangørene finner vi den nevnte Svein Inge Olsen, som ellers er mest kjent som mannen bak Protestfestivalen. I forbindelse med fjorårets festival skrev han her i avisen om at «I flere år lå gudstroen i dvale».

Med henvisning til en bok han hadde lest, viste han til et utsagn om at «uten Jesus er mennesket fortapt, med Jesus er mennesket fri fra elendighet; i ham er all vår uskyld og lykke. Utenom ham er det bare mørke og elendighet.» «Det står seg i dag», konstaterte Olsen.

Han arrangerer konferansen sammen med sin kone Ulrika Backas-Olsen samt ekteparet Bente og Geir Johannessen. Sistnevnte er kjent som tidligere pastor i Kristiansand Misjonskirke Salem.

Solnedgang for Vesten?

Festivalen blir innledet onsdag kveld med en film om livet til den finsk-svenske evangelisten og vekkelsesforkynneren Frank Mangs, som spilte en viktig rolle i historien til Misjonskirken Norge. Betoningen av vekkelse setter konferansen i kontekst.

Torsdag er det panelsamtale med den dramatiske overskriften «Står den vestlige sivilisasjon overfor sin solnedgang?»

Der skal medarrangør Verdinytts ansvarlige redaktør Tor-Bjørn Nordgaard lede en panelsamtale med barnelege Ola Didrik Saugstad, mangeårig Vårt Land-redaktør Erling Rimehaug, KrF-politiker Truls Olufsen-Mehus og den svenske pastoren og forfatteren Per-Arne Imsen.

Og allerede tidligere samme dag skal den nevnte Imsen sammen med tidligere Ungdom i Oppdrag-leder Alv Magnus snakke om hvordan vekkelse brøt ut i tidligere tider.

Det er med andre ord både alvor og fremtidshåp som preger programmet.

Frikirkelige talere

Hovedtalere er Hans Weichbrodt, prest i den svenske Oasebevegelsen, Misjonskirke-pastor og Kvinner i Nettverk-grunnlegger Elin Fagerbakke, rektor Sebastian Mehlen ved Troens Bevis Bibel- og Misjonsinstitutt og Pinsebevegelsens leder Øystein Gjerme. Et spekter av talere og et klart tyngdepunkt i frikirkelighet og til dels lavkirkelighet, med andre ord.

På talerlisten finner vi ellers både NLM-informasjonsleder Espen Ottosen, Rune Edvardsen fra Sarons Dal, evangelistene Kjell Haltorp og Steinar Harila, nylig hjemvendt Normisjons-utsending Therese Glendrange, tidligere biskop Per Arne Dahl samt min kollega her i avisen, Sofie Braut.

Vekkelsesmøte

På fredag er det en egen programpost hvor evangelistene har ordet, etterfulgt av en sesjon om 1.000 år med kristendom i Norge. Der møtes altså de historiske trådene og det umiddelbare kallet til å forkynne evangeliet i vår egen tid.

På lørdag er det en bolk om Israel, så en om impulser fra det globale Sør, hvor kirken vokser raskere enn den gjør hos oss. Så blir det verdidebatt før det er klart for den tredje kvelden på rad med vekkelsesmøte. Det hele avsluttes søndag kveld med både samtale om menigheten som motkultur i samfunnet og et nytt vekkelsesmøte.

Forsiktighet

Med andre ord: her har man ikke spart på kruttet. I en tid hvor forsiktighet ser ut til å prege mye kristent arbeid er det interessant å se at noen til de grader setter inn kreftene på å tone flagg, sette folk på valg og å meisle ut en agenda.

Betania holder til like over veien for Filadelfia, som igjen ligger vegg i vegg med Kristiansand Frikirke. I en forstand er det lillebror som de nærmeste dagene er vertskap for Jesusfestivalen. Men det er en vital lillebror, i så fall.

I tillegg er Kristiansand Misjonskirke Salem med som arrangør. I fjor ble det arrangert ikke mindre enn to Jesusfestivaler i Kristiansand, en om våren og en om høsten – og en i hver av de to vertsmenighetenes lokaler.

Det er noe eget med Kristiansand. Der har kristenheten en kraft som mange andre med fordel kan la seg inspirere av.