Jesus til samfunnstopper
En synder i dress er like mye fortapt som en synder i filler.
Jesus Kristus har et frigjørende budskap til alkoholikeren og den prostituerte. Men også til den intellektuelle og toppolitikeren.
Oxford-bevegelsen er tema forTro og tanke-artikkelen i Dagen i dag. Professor Helje Kringlebotn Sødal har skrevet bok om den merkelige vekkelsen som feide inn over Norge på siste halvdel av 30-tallet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er for det første prisverdig at det nå kommer en bok som kan nyansere det lett karikerte bildet som er tegnet av bevegelsen som både snobbete og hyklersk. Professoren har gjort et viktig arbeid gjennom å dokumentere Oxford-vekkelsens store omfang og påvirkning.
Vekkelsesmøtene samlet tusenvis av mennesker i de store byene. Men det var på topplanet i samfunnet at de mest bemerkelsesverdige omvendelsene fant sted.
Forfatteren Ronald Fangen, journalistlegenden Fredrik Ramm, stortingspresident Carl J. Hambro og KrF-leder Erling Wikborg var alle blant dem som vitnet om at de hadde kommet til tro gjennom Oxford-bevegelsen.
Helje Kringlebotn Sødal peker på hvor unik bevegelsen er på dette området. Oxford-bevegelsen er sosiologisk sett ulik det meste annet vi har sett i norsk vekkelsesliv. Den hadde sterke borgerlige, maskuline og korporative trekk, mener professoren.
Samtidig hadde den også problematiske liberalteologiske trekk som gjorde at sentrale kirkeledere trakk seg unna etter at de innledningsvis hadde vært positive. Bevegelsen skiftet etter hvert også selv fokus bort fra personlig tro og mer i retning ideologi og moralsk livsførsel.
Ole Hallesby konkluderte til slutt med at Oxford-bevegelsen var «korsløs».
På den internasjonale arenaen har Oxford-organisasjonen overlevd helt frem til vår egen tid. Men det faktum at den i dag er multireligiøs og ledes av en muslim, viser vel til fulle at bevegelsen ikke hadde trosmessig bærekraft i den formen den etter hvert fikk.
Vi tror likevel Oxford-bevegelsen både kan og bør utfordre oss noe på et bestemt punkt. Det gjelder iveren etter å nå også samfunnets toppsjikt med det frelsende evangeliet om Jesus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi skal være glad for det fantastiske arbeidet som gjøres i Norge for å nå de utslåtte.Evangeliesenteret,Frelsesarmeen og en lang rekke andre organisasjoner følger i denne sammenhengen stolte kristne tradisjoner.
Et sterkt sosialt engasjement er en naturlig følge av den betingelsesløse nestekjærligheten som Mesteren forkynte.
Men også samfunnets toppsjikt trenger Jesus. En synder i dress er like mye fortapt som en synder i filler. Og den tilsynelatende vellykkede karen som kjører på veien i Audi eller BMW har like mye behov for frelse og tilgivelse som den karen som befinner seg i rennesteinen ved siden av.
«Alle har syndet og mangler Guds herlighet», lærer Romerbrevet oss. Derfor har vi som kristne ansvar for bringe et kristent vitnesbyrd til alle grupper i samfunnet. Det gjelder også politikere, de intellektuelle, det akademiske toppsjiktet, de vellykkede forretningsfolkene, næringslivslederne og så videre.
Og kanskje var Oxford-bevegelsen inne på noe annet viktig også. De trodde at endrede hjerter i de øvre samfunnslag ville ha store konsekvenser for nasjonen som helhet. En interessant tanke, som kanskje har minst like mye for seg i dag som på 30-tallet.
