Jesus til samfunnstopper

En synder i dress er like mye fortapt som en synder i filler.

Jesus Kris­tus har et fri­gjø­ren­de bud­skap til al­ko­ho­li­ke­ren og den pro­sti­tu­er­te. Men også til den in­tel­lek­tu­el­le og toppo­li­ti­ke­ren.

Ox­ford-be­ve­gel­sen er tema forTro og tan­ke-ar­tik­ke­len i Dagen i dag. Pro­fes­sor Helje Kringle­botn Sødal har skre­vet bok om den mer­ke­li­ge vek­kel­sen som feide inn over Norge på siste halv­del av 30-tal­let.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er for det førs­te pris­ver­dig at det nå kom­mer en bok som kan ny­an­se­re det lett ka­ri­ker­te bil­det som er teg­net av be­ve­gel­sen som både snob­be­te og hyk­lersk. Pro­fes­so­ren har gjort et vik­tig ar­beid gjen­nom å do­ku­men­te­re Ox­ford-vek­kel­sens store om­fang og på­virk­ning.

Vek­kel­ses­mø­te­ne sam­let tu­sen­vis av men­nes­ker i de store byene. Men det var på toppla­net i sam­fun­net at de mest be­mer­kel­ses­ver­di­ge om­ven­del­se­ne fant sted.

For­fat­te­ren Ro­nald Fan­gen, jour­na­list­le­gen­den Fred­rik Ramm, stor­tings­pre­si­dent Carl J. Ham­bro og KrF-le­der Er­ling Wik­borg var alle blant dem som vit­net om at de hadde kom­met til tro gjen­nom Ox­ford-be­ve­gel­sen.

Helje Kringle­botn Sødal peker på hvor unik be­ve­gel­sen er på dette om­rå­det. Ox­ford-be­ve­gel­sen er so­sio­lo­gisk sett ulik det meste annet vi har sett i norsk vek­kel­ses­liv. Den hadde ster­ke bor­ger­li­ge, mas­ku­li­ne og kor­po­ra­ti­ve trekk, mener pro­fes­so­ren.

Sam­ti­dig hadde den også pro­ble­ma­tis­ke li­be­ral­teo­lo­gis­ke trekk som gjor­de at sen­tra­le kirke­le­de­re trakk seg unna etter at de inn­led­nings­vis hadde vært po­si­ti­ve. Be­ve­gel­sen skif­tet etter hvert også selv fokus bort fra per­son­lig tro og mer i ret­ning ideo­lo­gi og mo­ralsk livs­før­sel.

Ole Hal­les­by kon­klu­der­te til slutt med at Ox­ford-be­ve­gel­sen var «kors­løs».

På den in­ter­na­sjo­na­le are­na­en har Ox­ford-or­ga­ni­sa­sjo­nen over­levd helt frem til vår egen tid. Men det fak­tum at den i dag er multi­re­li­giøs og ledes av en mus­lim, viser vel til fulle at be­ve­gel­sen ikke hadde tros­mes­sig bære­kraft i den for­men den etter hvert fikk.

Vi tror li­ke­vel Ox­ford-be­ve­gel­sen både kan og bør ut­ford­re oss noe på et be­stemt punkt. Det gjel­der ive­ren etter å nå også sam­fun­nets topp­sjikt med det frel­sen­de evan­ge­li­et om Jesus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi skal være glad for det fan­tas­tis­ke ar­bei­det som gjø­res i Norge for å nå de ut­slåt­te.Evan­ge­lie­sen­te­ret,Frel­ses­ar­me­en og en lang rekke andre or­ga­ni­sa­sjo­ner føl­ger i denne sam­men­hen­gen stol­te krist­ne tra­di­sjo­ner.

Et sterkt so­si­alt en­ga­sje­ment er en na­tur­lig følge av den be­tin­gel­ses­løse neste­kjær­lig­he­ten som Mes­te­ren for­kyn­te.

Men også sam­fun­nets topp­sjikt tren­ger Jesus. En syn­der i dress er like mye for­tapt som en syn­der i fil­ler. Og den til­syne­la­ten­de vel­lyk­ke­de karen som kjø­rer på veien i Audi eller BMW har like mye behov for frel­se og til­gi­vel­se som den karen som be­fin­ner seg i renne­stei­nen ved siden av.

«Alle har syn­det og mang­ler Guds her­lig­het», lærer Ro­mer­bre­vet oss. Der­for har vi som krist­ne an­svar for brin­ge et kris­tent vit­nes­byrd til alle grup­per i sam­fun­net. Det gjel­der også po­li­ti­ke­re, de in­tel­lek­tu­el­le, det aka­de­mis­ke topp­sjik­tet, de vel­lyk­ke­de for­ret­nings­fol­ke­ne, næ­rings­livs­le­der­ne og så vi­de­re.

Og kan­skje var Ox­ford-be­ve­gel­sen inne på noe annet vik­tig også. De trod­de at end­re­de hjer­ter i de øvre sam­funns­lag ville ha store kon­se­kven­ser for na­sjo­nen som hel­het. En in­ter­es­sant tanke, som kan­skje har minst like mye for seg i dag som på 30-tal­let.