Ja, bistand nytter!

Vil stortingspolitikerne anerkjenne de økte behovene til fattige og sårbare mennesker og prioritere de som har minst?

For ikke mange dager siden ble statsbudsjettet lagt frem. Det var tøff lesning for mange som driver med bistandsarbeid. Selv om en prosent av budsjettet fortsatt skal gå til verdens fattige og de som lider mest under koronapandemien, betyr det i år kutt i bistanden. Grunnen er svak kronekurs og nedgang i økonomien.

De frivillige organisasjonene som driver med bistand og utvikling, som våre medlemmer, fikk en viktig anerkjennelse fra regjeringen. I statsbudsjettet fremhever regjeringen hvor viktig arbeidet som gjøres av sivilsamfunnsorganisasjoner, er:

«Sivilsamfunnsorganisasjonene er til vanlig sentrale partnere i arbeidet med fattigdomsbekjempelse og for å støtte sårbare og utsatte grupper i samfunnet. Under covid-19-pandemien spiller de en ekstra viktig rolle. De har vært i stand til å prioritere tiltak for å hindre smitte og gi økt beskyttelse.»

Sårbare og utsatte mennesker trenger misjonsorganisasjonene og kirkenes innsats. Vi kan ikke utelate de menneskene som trenger det mest i arbeidet for en mer rettferdig verden.

At sivilsamfunnsstøtten i statsbudsjettet opprettholdes på samme nivå som i 2020, er et viktig signal om at arbeidet vårt fungerer. Utviklingsprosjektene til våre medlemsorganisasjoner kan vise til gode resultater.

Prosjektene innen utdanning har oppnådd svært gode resultater med stor innvirkningen på samfunnet. Flere prosjekter skaper virkelig endring. I Kina har Areopagos bidratt til at kinesiske myndigheter lanserer en ny standard som forbedrer situasjonen for mennesker med funksjonshemminger.

I Bolivia har Misjonsalliansen hatt et prosjekt for å bedre skolestrukturen og gi opplæring for lærere. Dette har ført til stor forbedring i skoleresultater for grunnskoleelever.

På helseområdet oppnådde et prosjekt i Etiopia veldig gode resultater. Det dreier seg om helsetjenester til gravide mødre i South Omo Province i Etiopia. Her bidro NLM i løpet av prosjekttiden til en betydelig nedgang i dødfødsler, fra 412 per 100.000 fødsler til 250 per 100.000 fødsler.

Ja, bistand nytter. For hvert liv vi kan redde, hvert menneske vi kan hjelpe til en bedre hverdag, blir verden litt mindre urettferdig. Nå ser vi at verden er hardt rammet av pandemi og konsekvensene er verst for verdens mest sårbare og fattige.

Verdensbankens tall viser nå at 110–150 millioner mennesker kan bli kastet ut i ekstrem fattigdom. Fredsprisvinneren Verdens matvareprogram (WFP) viser at 270 millioner mennesker risikerer å ikke ha nok mat i det neste året. Dette viser at vi må opprettholde bistandsinnsatsen vår og motivere andre land til å gjøre det samme.

Nøden er stor mange steder, og det er stort behov for nødhjelp. Men hvis vi skal greie å skape endring over tid og sette land og folk i stand til hjelpe seg selv, må nødhjelp følges av langsiktig bistand. Den forutsigbare, langsiktige bistanden som frivillige organisasjoner yter, spiller en avgjørende rolle i menneskers liv.

Digni er nå midt i en strategiprosess hvor vi ser på utviklingstrekkene i verden og ser hvilken betydning vi kan spille for å bygge bærekraftige samfunn og styrke sivilsamfunnsorganisasjonene i landene vi arbeider. I november gjennomfører vi en konferanse som vi har kalt Global Consultation.

Her inviterer vi partnere fra hele verden, sammen med medlemsorganisasjonene, til digitale møter hvor vi skal drøfte utviklingen vi ser i landene vi jobber og hvilken betydning vi som kristne organisasjoner og kirker kan ha fremover. Vi vil først og fremst lytte og få et bilde av utviklingstrekkene og hvordan situasjonen er for dem som sivilsamfunnsaktører.

Dette er et viktig grunnlag og har betydning for strategiarbeidet Digni er inne i. Vi tror at det frivillige engasjementet og innsatsen fra aktørene som er tett på lokalsamfunnene, har en avgjørende betydning for at mennesker kan løftes ut av fattigdom. Målet vårt er at Digni fortsatt skal være en viktig partner innen bistand og utvikling.

Statsbudsjettet denne høsten er første steg på veien mot en mer rettferdig verden. Spørsmålet er om stortingspolitikerne vil anerkjenne de økte behovene til fattige og sårbare mennesker og prioritere de som har minst.