Israels største militære trussel

Hizbollahs sterke tilstedeværelse langs den blå linjen, som har økt over tid, representerer en betydelig økt risiko for konflikt og krig.

Mange av oss som har besøkt Israel har stått ved grensa mellom Israel og Libanon og registrert de korte avstandene det er fra områdene med stor militær aktivitet på libanesisk side til store deler av der den sivile befolkningen bor på israelsk side.

I seinere tid har det skjedd endringer på libanesisk side av grensa som endrer trusselbildet. Hizbollahs militære kapasiteter har blitt bygd opp de siste tiårene med hjelp av Iran.

Dette representerer i dag den største konvensjonelle trusselen Israel står overfor. Siden slutten av den andre Libanon-krigen i 2006 har Hizbollas evner styrket seg betraktelig. Rakett- og missilarsenalet har økt mer enn ti ganger.

Mange antar at verken Israel eller Hizbollah er interessert i krig med hverandre. Likevel har ikke risikoen for opptrapping avtatt, heller økt.

Ulike scenarioer kan føre til opptrapping av konfliktnivået. Et av dem som kan virke truende i dagens situasjon er Hizbollahs militære forankring i Syria og dens oppbygging av betydelige militære kapasiteter på dette territoriet, og Israels innsats for å stoppe det.

Men også en mulig opptrapping på grunn av en lokal hendelse langs den blå linjen mellom Israel og Libanon kan utløse en kraftig opptrapping av konfliktnivået.

Det er nå om lag 15 år siden den andre Libanon-krigen (2006). Ved avslutningen av den pekte FNs Sikkerhetsråd på Hizbollahs tilstedeværelse og aktivitet i Sør-Libanon som en av hovedårsakene til krigen.

Selv om dette førte et sterkt ønske og behov for å demilitarisere Sør-Libanon og fjerne ulovlige ikke-statlige militære kapasiteter ved å utplassere den libanesiske hæren, støttet av UNIFIL, ga ikke dette de forventede resultater.

I stedet har det skjedd at Hizbollah i Sør-Libanon­ har gått fra en åpen militær tilstedeværelse før krigen til en «under-jorden» tilstedeværelse vel integrert i sivilbefolkningen.

Man har i tillegg bygd opp ny militær infrastruktur, gjennomført gjenoppbyggings-, rehabiliterings- og oppbyggingsprosesser; og fornyet og gradvis økt sin militære aktivitet.

Det gjennomføres rutinemessig patruljering av sivilkledde grupper med profesjonelt fotografisk utstyr. Forkledd som en sivil skogorganisasjon kalt «Grønne uten grenser», har Hizbollah opprettet en rekke observasjonsposter langs grensen.

Mange andre stillinger blir drevet fra private hjem. Hjem og strukturer definert som «privat eiendom» blir også brukt som utgangspunkt for militær aktivitet. Tunneler som krysset inn på israelsk territorium er blitt bygd, men ble ødelagt i Operation Northern Shield.

Hizbollahs sterke tilstedeværelse langs den blå linjen, som har økt over tid, representerer derfor en betydelig økt risiko for konflikt og krig. Denne utfordringen betyr at Israel og det internasjonale storsamfunnet må arbeide med ulike strategier for å hindre at krig bryter ut.

Så lenge Hizbolla får lov til å dominere med sin militære aktivitet i disse sørlige områdene av Libanon må det være en viktig strategi å forstyrre fiendens oppbygging og bremse den for å redusere trusselen nær Israels nordlige grense.

FNs utplasserte fredsbevarende styrker må sikres et mandat og virkeområde som kan gi dem fri tilgang til et hvert sted innenfor det området de har ansvar for – og ikke som i dag å holde dem unna fra sentrale områder merket «privat» som kan skjule en betydelig militær aktivitet.

I dette noe dystre bildet er det likevel noen muligheter for å kunne bygge ned den overhengende trusselen om en storkonflikt som kan utløse en katastrofal krig med sterk involvering av stormaktene.

Israels forhold til Hamas de siste årene etter krigen i 2014 beviser at det er mulig å nå forståelser og få til sikkerhetsordninger i bytte med økonomisk bistand selv med en terrororganisasjon som er en bitter fiende.

Siden kostnadene for krig i Libanon er mye høyere enn kostnadene for krig på Gazastripen, kan det være en tilnærming også overfor Hizbollah.