Innovasjon og den haugianske arven
Nye og banebrytende løsninger, ofte kalt radikal innovasjon, oppstår når noen er villige til å tenke nytt og utfordre det etablerte tankesettet. Selv gradvise forbedringer, eller inkrementell innovasjon, krever et visst nivå av nytenking og et brudd med dagens praksis. Den haugianske arven understreker sterkt behovet for innovasjon og mot til å utfordre det etablerte.
Hans Nielsen Hauge var opptatt av nyskaping og mange haugianske virksomheter testet tidlig ut ny teknologi og nye metoder. Flere var nyskapende i sine bransjer. En viktig årsak til dette var den omfattende opplæringen i lese- og skriveferdigheter som foregikk blant haugianerne, basert på den protestantiske vektleggingen av lese- og skriveopplæring. Noe av motivasjonen for denne opplæringen var at folk skulle kunne lese litteraturen Hauge produserte. Men den bygde også på at vennene skulle tilegne seg ny kunnskap om hvordan næringsvirksomhetene deres kunne utvikles og forbedres. Kunnskap var avgjørende både for den åndelige utvikling og den praktiske gjerning i virksomhetene:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Naar Oplysning paa den rette Maade kan fattes og læres, da kan det
gaa let med Gierningene, og man kan udrette 2 Gange saa meget, ja mer.»
Hauge og haugianerne var derfor stadig på utkikk etter kunnskap om nye metoder og ny teknologi for å øke produksjonen og effektiviteten. Blant annet var Hauges reiser til Danmark viktige inspirasjonskilder til nye forbedringsideer. Tradisjonen sier at Hauge tok initiativ til å få produsert den såkalte bakkevendeplogen. Dette var en nyskaping som vendte jorda oppover når man pløyde frem og tilbake i bakken.
Hauges rolle som innovatør finner vi også i brev fra Det Kongelige Selskab for Norges Vel i 1813. I dette brevet ber Selskabet om Hauges hjelp til å anskaffe en ny type strømpe-vevemaksin som «koster lidet og er af stor Nytte». Dessuten jobbet Hauge og broren Mikkel med tanken om en pensjonsordning for sine ansatte. Ideen ble ikke realisert, men planen er nok et bevis på Hauges stadige jakt på nye og bedre løsninger.
Arven etter Hauge er mangfoldig og rik. For oss som ønsker å bringe arven videre er det viktig å stille seg spørsmålet: På hvilke måter kan vi utfordre det etablerte og bidra til nye løsninger som er til nytte for vår neste og samfunnet vi er en del av?
Innlegget bygger på stoff fra kapitlet om Hans Nielsen Hauge, skrevet av Magne Supphellen og undertegnende, i boken” Trådene i samfunnsveven: Hva har reformasjonen betydd for Norge?” og stod på trykk i avisen Dagen 15. mars 2018.
