Ingen kristen dyd å være naiv

Vi bør tenke mer over konsekvensene av vår norske godhetsnaivisme.

Som de fleste andre nordmenn, så møter også jeg dem nesten hver dag. På vei til jobben. Utenfor nærbutikken. Eller når man haster gjennom byen fra et sted til et annet.

Der de sitter i sin karateristiske positur med det obligatoriske pappkruset foran seg, kan man nesten ikke unngå å legge merke til dem. I hvert fall ikke hvis man er opptatt av å se sine medmennesker.

Og det er akkurat det jeg legger vekt på å gjøre. Se dem. Smile. Være hyggelig. Noen er jeg også på hils med.

Alle individer har rett til å bli behandlet med verdighet av sine medmennesker. Derfor er de historiene som vi nå hører om trakassering, ukvemsord, slag og spark mot rumenske tiggere etter denne ukens NRK-dokumentar, helt forkastelig.

Men så er det en ting jeg ikke gjør. Jeg legger ikke penger i koppene deres. Jeg kjøper ikke blader, roser eller andre gjenstander som de stopper meg på gaten for å selge.

Den holdningen har jeg hatt siden lenge før Brennpunkt-programmet«Lykkelandet» gikk på lufta på tirsdag. Før bildene av omfangsrike seddelbunker i ulike valutaer og kjøleskap fulle av kontanter.

Før NRK-dokumentasjonen av at tiggervirksomheten i mange tilfeller er et skalkeskjul for alvorlig kriminell aktivitet. Før norsk politi gikk ut på skjermen med en allmenn oppfordring til oss alle om ikke å gi til tiggerne.

For opplegget er egentlig ganske gjennomskuelig. Fattige folk iRomania har i utgangspunktet ikke ressurser til å reise fra sør til nord i Europa for å tigge. Det står andre bak. Bakmenn som legger til rette, organiserer, planlegger, transporterer, utnytter.

De gjør selvfølgelig ikke dette gratis eller ut fra nestekjærlighet. Her er det folk som åpenbart tjener store penger på andres ulykke, fattigdom og urealistiske drømmer. Som stikker av med brorparten av det som havner i tiggerkrusene. Som utnytter både tiggerne og den norske gavmildheten.

Jeg ønsker ikke å være med på å gi menneskesmuglerne fetere lommebøker. Eller medvirke til å fylle opp de kriminelles penge-kjøleskap.

Men det er en grunn som er enda viktigere. Fattigdomsutfordringene i Romania er ikke et problem som kan løses på gatene i Bergen eller Oslo. Det eneste som kan skje her, er egentlig at vi kan forsterke problemene.

Som NRK-dokumentaren viste, så blir ofte barna igjen i Romania når foreldre reiser nordover for å tigge. Ungene blir etterlatt hos slektninger og får ikke den oppfølgingen, kjærligheten og skolegangen de er avhengige av.

Slik fornyes og utvides de onde sirklene for stadig nye generasjoner fattige rumenere. På denne måten er de myntene eller sedlene som mange i sin godhet slipper ned i pappkoppene egentlig med på å sementere de uheldige samfunnsstrukturene i tiggernes hjemland. De skaper varig fattigdom, mer kriminalitet og fortsatt utenforskap.

I det hele tatt bør vi tenke mer over konsekvensene av vår norske godhetsnaivisme. Vi kan kanskje føle kanskje at vi gjør en god gjerning. At vi døyver skyldfølelsen over å være født som rike nordmenn i en fattig verden. Men likevel plikter vi å tenke igjennom om det vi gir, gjør, og vedtar faktisk bidrar til å lindre nød eller om det skaper mer lidelse.

Et annet eksempel gjelder debatten om enslige mindreårige asylsøkere. Har de som nå ivrer for å gi automatisk varig opphold til disse i Norge, tenkt over hva konsekvensene blir og hvilke signaler som sendes ut?

Har de tatt inn over seg at resultatet kan bli at enda flere unger blir plassert i skruppelløse menneskesmugleres hender og transportert over kontinenter for å fungere som ankerbarn i det rike Nord-Europa?

Heldigvis finnes det bedre måter å hjelpe fattige rumenere på enn ved å bidra til å gjøre rike, kriminelle bakmenn enda rikere. Jeg har selv vært i Romania og sett det fantastiske arbeidet som for eksempel pinsemisjonenEuropa i Fokus gjør for blant annet gatebarna i landet.

Som kristne er det til slike prosjekter vi bør kanalisere midlene våre til. Da vet vi at pengene kommer de som virkelig trenger det til gode i stedet for å havne i lommene eller i kjøleskapene til de kriminelle som kontrollerer tiggermarkedene i Bergen og Oslo. Og slik kan vi bidra til å bygge både Guds rike og mer bærekraftige samfunn.

Det er en kristen dyd å være barmhjertig, men ikke å være naiv.