Ingen grunn til å feire
Er det vi som må i retten neste gang for våre meningers skyld? Eller for å hevde en virkelighetsbeskrivelse som Høyesterett ikke er enig i?, skriver Dagen på lederplass.
En norsk avis er dømt i Høyesterett for sine meninger. Det er det ingen grunn til å glede seg over selv om avisen heter Dagbladet.
Onsdag kom Høyesterettsdommen i saken mellom ambulansesjåførErik Schjenken og Dagbladet. Dommen inneholder en dissens, men rettens flertall har kommet til at Dagbladet har ærekrenket Schjenken i en lederartikkel og to kommentarartikler tilbake i 2007.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Saken har sitt utspring i episoden med norsk-somalieren Ali Farah i Sofienbergparken i august for snart syv år siden. Den alvorlig skadede Farah ble ikke tatt med i ambulansen som Schjenken og hans kollega kjørte.
Saken skapte et ramaskrik i norsk offentlighet. Påstandene om rasisme haglet i det offentlige ordskiftet i dagene og ukene etter.
Ett av mange medier som tolket hendelsen i Sofienbergparken inn i et bredere bilde av hverdagsrasisme, var Dagbladet. Avisen navngav verken Schjenken eller hans kollega, men er altså nå likevel dømt til å betale ambulansesjåføren over 1,2 millioner kroner i bøter og saksomkostninger.
Dagen er uenig med Dagbladet i mye. For så vidt også i Schjenken-saken.
Det er viktig for oss å understreke at vi har den største sympati med den vanskelige situasjonen som Erik Schjenken har havnet i. Og vi tror heller ikke nødvendigvis at det var rasistiske holdninger som gjorde at Ali Farah ikke ble tatt med i ambulansen den dramatiske augustkvelden i 2007, selv om også i Høyesteretts dom blir påpekt at den andre ambulansesjåføren kalte Ali Farah både for «gris» og «tulling».
Men det svært betenkelige i denne saken er at en avis i praksis nå dømmes for meninger som den hevder. Det er nemlig Dagbladets kommentarstoff om Farah-saken som Høyesterett har slått ned på.
Hvor skal grensen gå for hva det er lov å mene og ytre seg om i det norske samfunnet? Og hvem skal de gjelde? For Dagbladet var langt fra alene om sitt syn i denne saken.
For eksempel sa daværende finansminister Kristin Halvorsen offentlig på et politisk møte at noe slikt nok ikke kunne ha skjedd med en hvit småbarnsfar. Men SV-politikeren unngår altså rettsforfølgelse for sine rasisme-påstander selv om hun den gang var i en langt mer fremtredende maktposisjon enn Dagbladet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Eller hva med Venstre-politikeren Abid Raja som i sine kommentarer den gang ikke var det minste i tvil om at ambulansesjåførene var rasister? Han politianmeldte til og med Schjenken og hans kollega for rasisme. Men heller ikke Raja må stå til ansvar for de motivene han har tillagt dem. Det er det bare Dagbladet som må.
Mange vil nok reagere instinktivt positivt på denne dommen. Ikke minst fordi det er Dagbladet som blir dømt.
Men vi vil oppfordre til å tenke litt lenger og mer prinsipielt. Å straffeforfølge innholdet på avisers leder- og kommentarsider er dramatisk. I hvert fall i et demokrati.
Dagbladet gav uttrykk for det de mente. For sitt syn. De tolket saken innenfor sine referanserammer og sin virkelighetsforståelse.
Det gjør vi her på leder- og kommentarplass i Dagen også. Hver dag. Og det vi skriver er ofte politisk ukorrekt.
Er det vi som må i retten neste gang for våre meningers skyld? Eller for å hevde en virkelighetsbeskrivelse som Høyesterett ikke er enig i?
