Ingen debatt uten kamp

Jesus Kristus var ikke ukontroversiell. Han hadde ikke som mål å ikke provosere noen.

Perioden før sommerferien har de senere årene i stadig sterkere grad blitt preget av at debatten om kjønn og samliv tiltar i styrke. Og ikke bare det, vi ser også tydeligere at det følelsesmessige engasjementet blir sterkere.

Dermed øker de sosiale kostnadene ved å stå frem med et tradisjonelt syn på ekteskapet.

Én ting er hva lovverket legger opp til, noe annet er hva de sosiale rammene rundt gir rom for. For de fleste er dette ikke bare spørsmål om juss. Det dreier seg også om hvilke personlige omkostninger man er villig til å ta på seg ved å stå for noe som kan oppleves både provoserende og sårende.

Ikke desto mindre er det grunn til å advare mot resignasjon og det å ta nederlaget for gitt. For nesten ingen seire blir vunnet uten kamp.

Derfor må ikke engasjerte kristne tenke at et hardt debattklima står i veien for å kjempe. Mange mennesker, med både ulike politiske og religiøse bakgrunner, har smertelig fått oppleve at de måtte kjempe en hard kamp for det de trodde på.

For den saks skyld opplever også mange av dem som nå representerer majoritetsstandpunkt i kjønns- og samlivsrelatert tematikk at de selv har måttet svelge mange nederlag på vei til den anerkjennelsen de nå har fått. Seieren kostet.

Det vil aldri bli sånn at mottakeligheten for det kristne evangeliet er optimal. Evangeliet vekker anstøt. Sånn har det alltid vært.

Det finnes ikke noen situasjon hvor man på en meningsfull måte kan fastslå at nå er debattklimaet perfekt. Meningsbrytning innebærer et element av strid. Det er i seg selv en ærlig sak, for vi ser alle stykkevis.

Derfor må vi ikke dukke unna debatt, verken i politisk eller kirkelig sammenheng. Og derfor er det en fåfengt strategi å vente med å engasjere seg til åndskampen har kommet inn i smulere farvann.

Det vil aldri bli sånn at mottakeligheten for det kristne evangeliet er optimal. Evangeliet vekker anstøt. Sånn har det alltid vært.

I en moderne folkekirkevirkelighet kan man iblant få inntrykk av at evangeliet kan formidles så varsomt og ullent at det mister sin provokative kraft. Da er det grunn til å spørre om det er det kristne evangeliet som blir forkynt.

For Jesus Kristus var ikke ukontroversiell. Han hadde ikke som mål å ikke provosere noen.

Så kan vi si at mange av hans etterfølgere har kjempet med andre slags våpen enn dem Mesteren selv benyttet.

Et av Jesu viktigste råd til nidkjære kristne ble uttrykt da en av etterfølgerne gikk til kamp mot en soldat kort tid før Jesu korsfestelse: «Stikk sverdet ditt på plass igjen.»

«Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde», har vi lært å synge av salmedikteren og presten Petter Dass. Det er ikke opp til noe menneske å forsvare Gud.

Derimot kalte Jesus alle sine disipler til å følge ham. Det innebærer også å kjempe i tråd med hans idealer.

Det innebærer ikke å ta Gud til inntekt for sine egne meninger. Det innebærer heller ikke å gjøre andre mennesker til sine fiender.

Men det innebærer å lyde Gud mer enn mennesker, og å stå opp for det man tror på, også når det er upopulært.

Derfor må ikke den synkende anerkjennelsen av tradisjonell kristen tro føre til at kristne trekker seg unna den offentlige debatten.

Tvert imot gjelder det å bli involvert, å gjøre seg kjent med menneskers erfaringer og perspektiver og å opptre overfor sine omgivelser slik Mesteren har lært oss.

Slik kan sannheten få sette mennesker fri også i dag.