Indremisjon og identitet

Vi håper at bevisstheten om Norge som misjonsmark blir styrket.

Før som­mer­en meld­te Sam­bån­det om svært få på­meld­te de­le­ga­ter til Indre­mi­sjons­for­bun­dets ge­ne­ral­for­sam­ling. På grunn av en svikt i sys­te­met hadde saks­pa­pi­re­ne blitt sendt ut se­ne­re enn plan­lagt, og det var der­for knyt­tet eks­tra spen­ning til hvor mange som fak­tisk ville melde seg på. 201 re­gist­rer­te de­le­ga­ter er lavt i ImF-sam­men­heng, og ge­ne­ral­sek­re­tær Erik Fur­nes un­der­stre­ker i da­gens avis med rette be­ho­vet for å styr­ke iden­ti­te­ten knyt­tet til indre­mi­sjon.

Både for le­del­sen og ge­ne­ral­for­sam­lin­gen for øvrig må det være makt­på­lig­gen­de å bygge en ster­ke­re or­ga­ni­sa­sjon­s­iden­ti­tet i møte med den kre­ven­de ut­vik­lin­gen vi står over­for. Det ån­de­li­ge en­ga­sje­men­tet er i mange sam­men­hen­ger ve­sent­lig la­ve­re enn tid­li­ge­re, og i or­ga­ni­sa­sjo­ner med så lang his­to­rie som ImF blir end­rin­ge­ne eks­tra ty­de­li­ge.

På grunn av Indre­mi­sjons­for­bun­dets stør­rel­se og de­sen­tra­li­ser­te struk­tur er det eks­tra vik­tig å bygge til­hø­rig­het også til ledd ut­over det lo­ka­le. I en tid hvor ar­bei­det flere ste­der er sår­bart, er det grunn til å vur­de­re om man også må tenke noe an­ner­le­des om den nokså sterkt lo­kalt for­ank­re­de or­ga­ni­sa­sjons­kul­tu­ren som ble etab­lert i en gans­ke an­ner­le­des tid.

Ge­ne­ral­sek­re­tær Erik Fur­nes er både rea­lis­tisk og vi­sjo­nær, og har rundt seg dyk­ti­ge og en­ga­sjer­te med­ar­bei­de­re. Det lover godt. Selv pre­si­se­rer ge­ne­ral­sek­re­tæ­ren over­for Sam­bån­det at mi­sjon skjer i lo­kal­sam­fun­net, og i dette lig­ger noe av ImFs egen­art.

Sam­ti­dig er det en kjens­gjer­ning at lo­kal­sam­fun­ne­ne mange ste­der også tren­ger støt­te uten­fra, og denne støt­ten kan fort for­vit­re hvis indre­mi­sjons­fol­ket nøyer seg med å en­ga­sje­re seg lo­kalt. Over­ord­net hvi­ler både det lo­ka­le og det bre­de­re en­ga­sje­men­tet i stor grad på kalls­for­kyn­nel­sen, og denne må løf­tes frem med for­ny­et styr­ke.

I gårs­da­gens Dagen kom ImFs styre­le­der Sver­re Dag Ljø­nes med en ros­ver­dig opp­ford­ring til stør­re en­ga­sje­ment i vik­ti­ge stra­te­gis­ke spørs­mål for Guds kirke i Norge. Han trakk frem skils­mis­se/gjen­gif­te, for­ta­pel­se, ho­mo­fi­li, forut­be­stem­mel­se og abort som ek­semp­ler på spørs­mål hvor han for­ven­ter at ImF-er­ne våger å ta stand­punkt. I god lek­manns­tra­di­sjon frem­he­vet han me­nig­he­ten i Berøa, som vi kjen­ner ikke minst fra om­ta­len fra Apost­le­nes gjer­nin­ger ka­pit­tel 17. Der heter det at de dag­lig grans­ket Skrif­ten for å se om for­kyn­nel­sen var i tråd med grunn­la­get.

Ljø­nes etter­lys­te flere inn­spill på ge­ne­ral­for­sam­lin­gen, vi ser fra Da­gens side også gjer­ne at flere en­ga­sje­rer seg i avi­sens de­batt­spal­ter. Styre­le­de­ren gir selv en ut­mer­ket vei­led­ning: «Vi skal lese Guds ord, så skal vi dis­ku­te­re det som blir sagt.»

Selve nøk­ke­len for å bygge ster­ke­re or­ga­ni­sa­sjon­s­iden­ti­tet, og for å få flere til å iden­ti­fi­se­re seg som ImF-ere lig­ger ikke i økt vekt­leg­ging av ytre struk­tu­rer eller kul­tur, men i en styr­ket ånds­kraft gjen­nom mer kon­takt med Guds ord.

Vi håper årets ge­ne­ral­for­sam­ling kan bidra til at flere ser på seg selv som mi­sjo­næ­rer i sine lo­kal­mil­jø, og at be­visst­he­ten om Norge som mi­sjons­mark blir styr­ket.