I en tid som denne

To­ne­ne fra Kris­ti berg­pre­ken - salig er de som hung­rer og tørs­ter etter rett­fer­dig­het - ble langt påvei er­stat­tet med guds­for­nek­ten­de ma­te­ria­lis­me; ære­frykt og nøy­som­het ble av­leggs.

Vi bor i et av de fries­te og vak­res­te land på klo­den. Men bru­ker vi fri­he­ten rett; er det gitt at triv­se­len og trygg­he­ten vil ved­vare? Går ut­vik­lin­gen mot en mer har­mo­nisk ver­den - eller mot den store ka­ta­stro­fen?

Mye er bra, og skal bli bedre, gjen­tar våre iv­ri­ge po­li­ti­ke­re. Men alt er ikke bra, og blir ikke nød­ven­dig­vis bedre.

Ver­den er blitt mind­re. Alle na­sjo­ne­ne sei­ler på samme skute. Vil ver­dens le­de­re kunne skape helse og fred og triv­sel på klo­den, eller vil tek­no­lo­gisk ut­vik­ling og frislep­pet av als­kens be­gjær etter sta­dig mer ende i anar­ki og øde­leg­gel­se?

Vi åt av kunn­ska­pens tre. Ville vinne fred og frem­gang ved for­nuft, na­tur­vi­ten­skap og tek­no­lo­gi. Tenk­ning og livs­stil ble se­ku­la­ri­sert og sek­su­ali­sert. To­ne­ne fra Kris­ti berg­pre­ken - salig er de som hung­rer og tørs­ter etter rett­fer­dig­het - ble langt påvei er­stat­tet med guds­for­nek­ten­de ma­te­ria­lis­me; ære­frykt og nøy­som­het ble av­leggs.

Over­mo­tet steg. Snart ha­va­rer­te na­sjo­ne­ne i to gru­som­me ver­dens­kri­ger. Og - der­etter, borten­for fre­de­li­ge ni­sjer - nye kri­ger, re­li­giøs og se­ku­lær fa­na­tis­me, mas­sa­kre, hen­ret­tel­se, ar­beids- og straf­fe­lei­rer, ter­ror sult og nød og masse­død, til dags dato - men­neske­ret­tig­he­ter, kon­ven­sjo­ner og FN til tross.

Norge ble ram­met 22. juli, 2011. Den «ara­bisk vår» er blitt gold, kaos­ak­tig. Ikke-bær­bar øko­no­misk vekst, over­for­bruk og pro­fitt­mak­si­me­ring er men­ta­le tvangs­trøy­er, også innen de­mo­kra­ti­er. Kon­flik­ter, kam­pen om na­tur­res­sur­se­ne, masse­øde­leg­gel­ses­vå­pen, klima­for­and­rin­ger og de­si­me­ring av na­tur­mang­fold truer ska­per­ver­ket. Skrik høres fra natur og men­nes­ker.

Norge be­dri­ver mye ros­ver­dig bi­stand, for ek­sem­pel støt­te til GAVI (Glo­bal Al­li­an­ce for Vac­ci­nes and Im­mu­ni­sa­tion). Mil­lio­ner av uskyl­di­ge små har hvert år dødd av man­gel på mat, vak­si­ner og medi­si­ner - i en ver­den av over­flod; døds­fal­le­ne har nes­ten blitt hal­vert de siste tiår, tak­ket være GAVI, Leger uten gren­ser, nød­hjelp, mi­sjon, øko­no­misk ut­vik­ling og annen inn­sats.

Jens Stol­ten­berg og Dag­finn Høy­brå­ten (styre­med­lem i GAVI siden 2006) har bi­dratt til at mange mil­lio­ner av ver­dens barn er blitt vak­si­nert, hvor­ved svært mange liv er blitt redde!

Vi kunne ha gjort mer. Vi be­hol­der 99 pro­sent av brut­to na­sjo­nal­inn­tekt for egne behov. Og høs­ter hjem mer inn vi gir, idet nors­ke kon­sern be­dri­ver res­surs­jag i mange na­sjo­ner; i sta­ter som Aser­bajd­sjan og An­go­la be­guns­ti­ger av­gif­ter fra Stat­oil kor­rup­te eli­ter mye mer enn be­folk­nin­ge­ne.

42-43 mil­lio­ner flykt­nin­ger (de fles­te in­ter­ne for­dre­vet) kjem­per for over­le­vel­se og ver­dig­het. Mange om­kom­mer på vei mot hå­pets stren­der. Hører vi smer­ten og leng­se­len? Sten­ger vi dem ute, så slip­per vi ut­gif­te­ne. Sten­ger vi dem inne, så slip­per vi å se dem, slip­per å bli kjent med dem, slip­per å opp­le­ve at de er men­nes­ker som deg og meg - men i mye stør­re nød! (sml. Magne Raun­da­len, VL, 11. okt., 2013).

Ut­vik­ling i fat­ti­ge land er på­kre­vet, pa­ral­lelt med økt mot­tak og stør­re favn i bedre­stil­te land, som Norge. - Look to Sweden!

I en om­ta­le av so­sio­lo­gen og fi­lo­so­fen Zyg­munt Bau­mans siste bok nev­nes at til­stan­de­ne innen na­sjo­ne­ne er først og fremst blitt skred­der­sydd av og for makt­eli­te­ne; det er ingen til­fel­dig­het at na­tur­ka­ta­stro­fer, for­søp­ling og syk­dom først og fremst ram­mer klo­dens fat­tigs­te og mest mi­se­rab­le; i de vel­til­pas­se­des per­spek­tiv blir de fat­ti­ge mar­gi­na­li­sert (Trond Berg Erik­sen, Af­ten­pos­ten 19. juni, 2011).

Brød og sir­kus og shop­ping holdt vest­li­ge folke­mas­ser - deg og meg - i ro, inn­imel­lom freds- og krise pe­rio­der. Men fi­nans­dy­nas­ti­er kra­sjet; liv i over­flod stran­det i 1929, minst like ka­ta­stro­falt i 2008 og der­etter. Mil­lio­ner er ar­beids­løse. 43 mil­lio­ner euro­pe­ere har ikke nok mat hver dag. Masse­pro­tes­ter skjer i EU og USA.

Drag­kam­pen mel­lom so­sio-øko­no­mis­ke struk­tu­rer og po­li­tisk styr­ke kan med­føre dys­tert po­pu­lis­tisk til­bake­slag, spe­ku­le­rer Bernt Hag­tvet (Dag og Tid, 2. mars, 2012). Ja, urett­fer­dig for­de­ling av vel­ferd og masse­ar­beids­løs­het kan gi des­po­ter arm­slag.

I USA nek­tet re­pub­li­ka­ner­ne i 16 kri­tis­ke dager å godta Oba­ma­ca­re, før de ka­pi­tu­ler­te; nå kan USA be­ta­le sin ti­ta­nis­ke gjeld, i hvert fall inn­til 7. fe­bru­ar 2014; om USA ikke evner gjel­den, får ver­den en krise av ka­ta­stro­fa­le di­men­sjo­ner.

Et sys­tem der én bitte liten mi­no­ri­tet innen den glo­ba­le be­folk­ning stik­ker av med en stor del av kaka, er ikke bære­kraf­tig, ver­ken fy­sisk eller mo­ralsk (sml. in­ves­tor Øy­stein Stray Spe­ta­len, Da­gens Næ­rings­liv, 4. mars, 2013). Men­neske­ret­tig­hets­dom­sto­ler - der dom­mer­ne ikke mang­ler smør på brø­det - er tause! Vi fri­kjen­ner oss selv.

Kina har et over­vel­den­de mono­pol på visse for­ed­le­de grunn­stof­fer («sjeld­ne jord­ar­ter») som er kri­tis­ke kom­po­nen­ter i høy­tek­no­lo­gisk pro­duk­ter, fra mo­bil­te­le­fo­ner til krigs­ma­te­ri­ell. For­ed­ling er kom­pli­sert og uro­vek­ken­de for­uren­sen­de. Eks­portnekt har nylig vært be­nyt­tet som øko­no­misk våpen mot Ja­pans høy­tek­no­lo­gis­ke in­du­stri.

Pro­gram­me­re­re har fått stor inn­fly­tel­se. Hacke­re kan inn­hen­te stor rik­dom og makt med ade­kva­te taste­trykk (pro­fes­sor Rag­huram Rajan, Da­gens Næ­rings­liv, 3. mars, 2013). Cy­ber­space er al­le­re­de in­volvert i in­for­ma­sjons­kri­ger mot in­du­stri og in­fra­struk­tur (Jour­na­list Lars Inge Stave­land, Af­ten­pos­ten, 27. fe­bru­ar, 2013). Tysk­land og Frank­ri­ke, freds­pris­vin­ne­re anno 2012, er blant ver­dens fem størs­te vå­pen­eks­por­tø­rer.

Mek­ti­ge na­sjo­ner har fort­satt et vold­somt apo­ka­lyp­tisk «over­kill» vå­pen­ar­se­nal. De­stru­e­ring av kje­mis­ke vå­pen­ar­se­nal, og andre for­søk på fre­de­lig løs­ning av kon­flik­ter, er pris­ver­dig; men ver­den er altså fort­satt en høy­ri­si­ka­bel af­fæ­re, til tross for Ber­lin-mu­rens fall, OPCW og andre an­stren­gel­ser.

USA og Russ­land har hit­til kun del­vis eli­mi­nert sine kje­mis­ke ar­se­nal, 16 år etter ra­ti­fi­sert av­ta­le. Minst 15.000 tonn nerve­gass ek­sis­te­rer fort­satt; og det gjør pro­duk­sjons­opp­skrif­te­ne. Kjerne­lad­nin­ger kan komme i ter­ro­ris­ters hen­der. Fals­ke sig­na­ler fra sa­tel­lit­ter kan opp­stå og tol­kes som an­grep; det skjed­de nes­ten på 80-tal­let, men ble av­ver­get av en sin­dig rus­sisk of­fi­ser (Af­ten­pos­ten).

Dro­ner kan nå deg hvor som helst, når som helst - om du blir de­fi­nert som fien­de av et eller annet sys­tem. Glo­bal over­våk­ning til­tar - fordi fryk­ten øker. Russ­land for­ny­er sitt for­svar. - Peace in our time? Skrif­ten sva­rer at en hånd er ut­strakt fra Her­rens trone - enn så lenge!