I en tid som denne
Tonene fra Kristi bergpreken - salig er de som hungrer og tørster etter rettferdighet - ble langt påvei erstattet med gudsfornektende materialisme; ærefrykt og nøysomhet ble avleggs.
Vi bor i et av de frieste og vakreste land på kloden. Men bruker vi friheten rett; er det gitt at trivselen og tryggheten vil vedvare? Går utviklingen mot en mer harmonisk verden - eller mot den store katastrofen?
Mye er bra, og skal bli bedre, gjentar våre ivrige politikere. Men alt er ikke bra, og blir ikke nødvendigvis bedre.
Verden er blitt mindre. Alle nasjonene seiler på samme skute. Vil verdens ledere kunne skape helse og fred og trivsel på kloden, eller vil teknologisk utvikling og frisleppet av alskens begjær etter stadig mer ende i anarki og ødeleggelse?
Vi åt av kunnskapens tre. Ville vinne fred og fremgang ved fornuft, naturvitenskap og teknologi. Tenkning og livsstil ble sekularisert og seksualisert. Tonene fra Kristi bergpreken - salig er de som hungrer og tørster etter rettferdighet - ble langt påvei erstattet med gudsfornektende materialisme; ærefrykt og nøysomhet ble avleggs.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Overmotet steg. Snart havarerte nasjonene i to grusomme verdenskriger. Og - deretter, bortenfor fredelige nisjer - nye kriger, religiøs og sekulær fanatisme, massakre, henrettelse, arbeids- og straffeleirer, terror sult og nød og massedød, til dags dato - menneskerettigheter, konvensjoner og FN til tross.
Norge ble rammet 22. juli, 2011. Den «arabisk vår» er blitt gold, kaosaktig. Ikke-bærbar økonomisk vekst, overforbruk og profittmaksimering er mentale tvangstrøyer, også innen demokratier. Konflikter, kampen om naturressursene, masseødeleggelsesvåpen, klimaforandringer og desimering av naturmangfold truer skaperverket. Skrik høres fra natur og mennesker.
Norge bedriver mye rosverdig bistand, for eksempel støtte til GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunisation). Millioner av uskyldige små har hvert år dødd av mangel på mat, vaksiner og medisiner - i en verden av overflod; dødsfallene har nesten blitt halvert de siste tiår, takket være GAVI, Leger uten grenser, nødhjelp, misjon, økonomisk utvikling og annen innsats.
Jens Stoltenberg og Dagfinn Høybråten (styremedlem i GAVI siden 2006) har bidratt til at mange millioner av verdens barn er blitt vaksinert, hvorved svært mange liv er blitt redde!
Vi kunne ha gjort mer. Vi beholder 99 prosent av brutto nasjonalinntekt for egne behov. Og høster hjem mer inn vi gir, idet norske konsern bedriver ressursjag i mange nasjoner; i stater som Aserbajdsjan og Angola begunstiger avgifter fra Statoil korrupte eliter mye mer enn befolkningene.
42-43 millioner flyktninger (de fleste interne fordrevet) kjemper for overlevelse og verdighet. Mange omkommer på vei mot håpets strender. Hører vi smerten og lengselen? Stenger vi dem ute, så slipper vi utgiftene. Stenger vi dem inne, så slipper vi å se dem, slipper å bli kjent med dem, slipper å oppleve at de er mennesker som deg og meg - men i mye større nød! (sml. Magne Raundalen, VL, 11. okt., 2013).
Utvikling i fattige land er påkrevet, parallelt med økt mottak og større favn i bedrestilte land, som Norge. - Look to Sweden!
I en omtale av sosiologen og filosofen Zygmunt Baumans siste bok nevnes at tilstandene innen nasjonene er først og fremst blitt skreddersydd av og for maktelitene; det er ingen tilfeldighet at naturkatastrofer, forsøpling og sykdom først og fremst rammer klodens fattigste og mest miserable; i de veltilpassedes perspektiv blir de fattige marginalisert (Trond Berg Eriksen, Aftenposten 19. juni, 2011).
Brød og sirkus og shopping holdt vestlige folkemasser - deg og meg - i ro, innimellom freds- og krise perioder. Men finansdynastier krasjet; liv i overflod strandet i 1929, minst like katastrofalt i 2008 og deretter. Millioner er arbeidsløse. 43 millioner europeere har ikke nok mat hver dag. Masseprotester skjer i EU og USA.
Dragkampen mellom sosio-økonomiske strukturer og politisk styrke kan medføre dystert populistisk tilbakeslag, spekulerer Bernt Hagtvet (Dag og Tid, 2. mars, 2012). Ja, urettferdig fordeling av velferd og massearbeidsløshet kan gi despoter armslag.
I USA nektet republikanerne i 16 kritiske dager å godta Obamacare, før de kapitulerte; nå kan USA betale sin titaniske gjeld, i hvert fall inntil 7. februar 2014; om USA ikke evner gjelden, får verden en krise av katastrofale dimensjoner.
Et system der én bitte liten minoritet innen den globale befolkning stikker av med en stor del av kaka, er ikke bærekraftig, verken fysisk eller moralsk (sml. investor Øystein Stray Spetalen, Dagens Næringsliv, 4. mars, 2013). Menneskerettighetsdomstoler - der dommerne ikke mangler smør på brødet - er tause! Vi frikjenner oss selv.
Kina har et overveldende monopol på visse foredlede grunnstoffer («sjeldne jordarter») som er kritiske komponenter i høyteknologisk produkter, fra mobiltelefoner til krigsmateriell. Foredling er komplisert og urovekkende forurensende. Eksportnekt har nylig vært benyttet som økonomisk våpen mot Japans høyteknologiske industri.
Programmerere har fått stor innflytelse. Hackere kan innhente stor rikdom og makt med adekvate tastetrykk (professor Raghuram Rajan, Dagens Næringsliv, 3. mars, 2013). Cyberspace er allerede involvert i informasjonskriger mot industri og infrastruktur (Journalist Lars Inge Staveland, Aftenposten, 27. februar, 2013). Tyskland og Frankrike, fredsprisvinnere anno 2012, er blant verdens fem største våpeneksportører.
Mektige nasjoner har fortsatt et voldsomt apokalyptisk «overkill» våpenarsenal. Destruering av kjemiske våpenarsenal, og andre forsøk på fredelig løsning av konflikter, er prisverdig; men verden er altså fortsatt en høyrisikabel affære, til tross for Berlin-murens fall, OPCW og andre anstrengelser.
USA og Russland har hittil kun delvis eliminert sine kjemiske arsenal, 16 år etter ratifisert avtale. Minst 15.000 tonn nervegass eksisterer fortsatt; og det gjør produksjonsoppskriftene. Kjerneladninger kan komme i terroristers hender. Falske signaler fra satellitter kan oppstå og tolkes som angrep; det skjedde nesten på 80-tallet, men ble avverget av en sindig russisk offiser (Aftenposten).
Droner kan nå deg hvor som helst, når som helst - om du blir definert som fiende av et eller annet system. Global overvåkning tiltar - fordi frykten øker. Russland fornyer sitt forsvar. - Peace in our time? Skriften svarer at en hånd er utstrakt fra Herrens trone - enn så lenge!