I denne alvorlige tid

Vi lever i en tid som på mange måter kan virke skremmende på mange mennesker, og da tenker jeg mest på de som ikke har noe håp etter dette korte jordiske liv. Også mange bekjennende kristne er skremt av tiden vi lever i.

Vi hører om krig og rykter om krig (Matt 24,6) mange steder på vår jord. Krig er resultatet av menneskets uforanderlige gamle natur, der løgnens far, Satan, inngir menneskene stolthet og det å hegne om sitt eget ego. Dette siste er vel det som i dag preger verden mer enn noen gang før, og som forherliges gjennom alle verdslige kanaler.

Vi lever i en «frafallstid», og dette frafallet gjelder ikke slik mange tenker; bare frafall fra troen på Bibelens Gud – den eneste levende Gud. Frafallet begynner med omskrivingen og fornektelsen av Guds ord, slik det er gitt oss i Bibelen.

Det man i Bibelen ikke liker, eller som ikke passer inn i ens eget liv – det skal tolkes til å bety noe annet enn hva som vitterlig står skrevet. Den første som med hell prøvde seg på dette, var Satan selv. Han kom i en slanges forkledning, da han førte Eva til fall med følgende besnærende ord:

1) «Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» (1 Mos 3,1).

Jo større fokus menigheten har på det ytre, jo lenger bort fra Gud beveger man seg.

Dette var så umåtelig vellykket for Satan at han gjentar det til stadighet i menneskers sinn, for han vet at mennesket lett kan ledes til fall med smiger og ord som gir kjødet både frihet og ære:

2) «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr» (2 Tim 4,3-4).

Det begynner gjerne i det små, og vokser seg til å bli en ubibelsk teologi basert på menneskets trang til å opphøye seg selv, og til å leve ut sine egne kjødelige lyster på alle områder. Følgende ord fra Herren selv blir i dag misbrukt for å legitimere begjær og lyster som Herren selv kaller «en styggedom» (3 Mos 18,22–24, se også Rom 1,27; 1 Kor 6,9; 1 Tim 1,10):

3) «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre» (Joh 13,34).

Ellers er det jo slik at mange menigheter i dag har en teologi som baseres på en eller annen grunnleggers tolkninger av gitte bibelvers. Det er jo vitterlig slik de ulike menigheter blir født, og lever videre, skilt fra andre menigheter basert på ulike tolkninger av Bibelen.

Mennesker har alltid vært opptatt av det ytre, av det som kan ses og oppleves. Tegn og under, helbredelser av sykdommer og fysiske skavanker og manifestasjoner av hva man opplever som Guds nærvær er gjerne det som lokker mennesker til menigheten, og slike ting blir i dag aktivt brukt for menighetsvekst. Jo større fokus menigheten har på det ytre, jo lenger bort fra Gud beveger man seg.

Man skal i dag ikke tale om synd, og at vi alle faktisk er syndere, for dette er ord som ofte ikke faller i god jord og slett ikke klør i øret, og derfor heller ikke skaper verken entusiasme eller menighetsvekst. Derfor blir det gjerne slik at det viktigste budskapet blir minst fokusert og omtalt, og den ekte gjenfødelsen og forvandlingen hos menneskene uteblir.

Mennesker flest vil ha det som behager kjøttet, og hvis Gud kun kommer som et tillegg til dette, nesten som en forsikring for det evige liv – ja, da blir dette noe mange vil ha.

Men Gud vil ha de virkelig gjenfødte av hjertet, han vil ha sanne tilbedere. Gud vil ha de som innser sin egen syndige tilstand, sin egen utilstrekkelighet og den sanne lengsel etter vår Herre og Frelser Jesus Kristus som ved sitt verk på Golgata kors har rettferdiggjort alle de som erkjenner sin egen utilstrekkelige tilstand og bekjenner Kristus som den eneste vei til frelse og evig liv.

Herren skal snart komme ned til lufthimmelen over oss for å hente sin dyrekjøpte menighet, sitt legeme. Da ser han ikke etter de som mener seg å ha fortjent evig liv ut fra sin jordiske status, eller sine jordiske gjerninger. Nei, Herren ser etter hva som bor i hjertene våre, etter hvem som har samfunn med Gud og som etter beste evne søker å speile Guds kjærlighet i sine jordiske omgivelser.

Derfor rommer følgende bibelvers så mye av sannhet og aller største viktighet for den enkeltes framtid:

4) «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ords 4,23).