I dag retter jeg en særskilt takk til NMS

Både hos oss og i andre land er menigheter og folkeliv i endring. Fortsatt kaller Herren oss til oppbrudd og helhetlig tjeneste i menighetsliv, undervisning og kultur, i diakoni og bistand, i dialog og evangelisering.

Appell iTrefoldighetskirken22.04.17 i forbindelse medMisjonsselskapets 175-årsjubileum.

Kjære misjonsvenner!

Dikteren Trond Hellemo synger i en salme:«Fortiden er omme. Fremtiden vil komme. Nå, i dette øyeblikk står vi i Guds nåde!”»

I kveld takker vi Gud for de 175 år NMS har stått i nådens tjeneste i vårt folk og på mange kontinenter. På vegne av vår kirke gratulerer jeg med jubileet, i forventning til det som ligger foran.Fremtiden vil komme, nå, i dette øyeblikk står vi i Guds nåde.

Da jeg var gutt i Trondhjem, ble 1842 et årstall som festet seg i ryggmargen: den første misjonsorganisasjon i vårt land. Men siden både 1842 og 1960-tallet har misjonen vært i endring.

Og det skulle bare mangle. Misjon betyr sendelse. Gud setter oss stadig i bevegelse både lokalt og globalt, og vi skal få gå inn i Guds misjon og nåderike gjerning i vår verden.

Men Guds misjon begynte jo ikke i 1842. 175 år – det ble også Abrahams levealder, han som kalles Guds venn, de troendes far og løftenes far. Han og hans familie fikk høre Guds kall og løfte: «Gå av sted… i deg skal alle slekter på jorden velsignes» (1 Mos 12,1ff). Og de brøt opp og drog av sted.

Men Abraham og Sara ble etter hvert gamle og trodde ikke de skulle få etterkommere. Likevel kom løftets barn - Isak med Rebekka, Hagar og Ismael, Esau og Jakob, Lea og Rakel og slik kunne vi fortsette med Jesu lange ættetavle som Abrahams etterkommer og den velsignelse som er blitt mange folkeslag til del i Jesu navn.

Han som også sa: «Gå av sted, gjør alle folkeslag til mine disipler… og jeg er med dere alle dager.» Det stoppet altså ikke med de 175 år for Abraham, og det gjør det heller ikke for oss.

Torsdag kveld møtte noen av oss migrantpastorer i Groruddalen - fra ghanesiske og etiopiske, vietnamesiske og tamilske, armenske og irakiske menigheter. Dette fellesskap gir oss en forsmak på det vi én dag skal få oppleve: Et folk som ingen kan telle, fra alle nasjoner, språk og kulturer.

Ett tema i vår samtale gjaldt å styrke fellesskapet mellom unge i deres og våre menigheter, veien fremover som Kristi folk i Groruddalen. Takk til NMS som også går inn i denne situasjonen i vår by og vårt land.

Både hos oss og i andre land er menigheter og folkeliv i endring. Fortsatt kaller Herren oss til oppbrudd og helhetlig tjeneste i menighetsliv, undervisning og kultur, i diakoni og bistand, i dialog og evangelisering.

I dag retter jeg en særskilt takk til NMS for fokus på Midtøsten og forfulgte kristne. Da en pakistansk biskop fra en presset kirke nylig møtte medarbeidere i NMS, sa han: «Vi ber innstendig om at dere svarer på ropet fra oss.»

I Salmenes bok klager David sin nød og sier: «Hvem spør etter min sjel eller mitt liv?» Det er ikke bare et rop fra fortiden og utenfra, men kan også være vårt rop. Så kommer Gud vår nød i møte med sin nåde, sender oss ut i livet og utruster oss med den samme nåde til barmhjertig gjerning.

Jeg ønsker NMS Guds visdom og velsignelse på veien videre.Fremtiden vil komme. Nå, i dette øyeblikk skal vi få stå og gå i den nåde som er ny hver dag.

La oss be:

Barmhjertige og nåderike Gud, vi takker deg for din grenseløse velsignelse som du har gitt oss del i gjennom 175 år. Vi ber for jordens folk og om fred og forsoning i vår splittede verden.

Jesus Kristus, Oppstandne Herre, vi takker deg for den frelse du har beredt for alle folk. Vi ber for alle som lider for ditt navns skyld! Bevar dem og oss i din nåde og led oss på dine veier.

Hellige Ånd, du som gir liv til alt som lever, takk at vi får dele din lengsel og gjerning for jordens fremtid. Gjør oss årvåkne for Guds kall og vår nestes kår og utrust oss til barmhjertig handling. Amen.

Ta imot velsignelsen: Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!