I dag er jeg litt redd, men det er håp
Hvor mange kriser kan vi klare å stå i samtidig?
Jeg er litt redd for hva viruset gjør med meg. Ikke med kroppen min. Jeg er ikke smittet. Men jeg er litt redd for hva viruset gjør med tankene mine.
Med fokuset mitt. Med evnen til å løfte blikket og se. Se mer enn de daglige oppdateringene om smittede i min kommune og i mitt land.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hva gjør det med oss å være i krise? Hvor mange kriser kan vi klare å stå i samtidig? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det er store, individuelle forskjeller. Aller tydeligst blir det når jeg løfter blikket og ser langt ut over vårt lands grenser.
Hvor har det blitt av alle de nyhetssakene som skapte stort engasjement for bare 14 dager siden? Det jeg da twittret om? Nøden i flyktningleirene, elendig hygieneforhold, dårlig helsestell og mangel på rent vann har ikke blitt borte selv om de ikke lenger får oppmerksomhet.
Alle disse faktorene som er så viktige for ikke å miste livet. Kontrasten til hvor mange ganger om dagen jeg vasker hendene, den avstanden jeg holder når jeg går i matbutikken og den fantastiske helsehjelpen jeg får, blir helt ekstrem.
Det jeg nå er redd for, er at alle de som over år har stått i en den ene krisen etter den andre skal bli glemt. Enten de er offer for flom eller tørke, enten de er internt fordrevne eller flyktninger i et fremmed land.
De er noens barn eller foreldre eller søsken. De er også våre medmennesker som vi nå har mulighet for å gi en håndsrekning.
En pandemi kjenner ingen grenser. Respekterer ingen grenser. Episententeret var i Kina og er nå i Europa. Vi har mye ressurser til å håndtere det som nå skjer. Det er ikke tilfelle over alt på kloden vår. Ebolaviruset er akkurat bekjempet i Kongo.
Før de provisoriske sykehusene og alle helsearbeiderne rakk å pakke sammen, har Coronaviruset nådd også dit. Nådd til et kontinent med flere fattige og sårbare stater med svært begrenset mulighet til å kartlegge, forebygge og håndtere denne pandemien.
Sammen kan vi være med på å styrke mulighetene til å begrense de største konsekvensene. En ny dugnad er planlagt; årets fasteaksjon!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den årlige innsamlingsaksjonen til Kirkens Nødhjelp gir oss mulighet til å finansiere tilgang til rent vann, forsvarlige sanitærforhold og hygieneartikler til mange, mange, medmennesker. Hvert år har de pengen vi har gitt, blitt mer enn doblet gjennom andre finansieringskilder («match funding») og gitt fremtidshåp for millioner.
I år blir det ingen som ringer på hjemme hos oss og minner oss om å åpne både hjerte og lommebok. Håpet mitt er vi kommer på det selv. At vi bruker de muligheten vi har til å gi gjennom å overføre penger digitalt. At vi som i disse dager er så gode til å gjennomføre den dugnaden landet vårt trenger også bidrar til en skikkelig dugnad ut over vårt lands grenser.
