Hykleri i Guds rike
Hvorfor dømmer man kristne etter en strengere standard enn ikke-kristne på nett, men ikke i hverdagslivet? Må Gud tilgi oss dette hykleriet.
Jeg leser med interesse debatten som pågår omkring « kristen netthets » og journalistsjikane.
Kristnes uttalelser, som «brenn i helvete» og det som verre er, har blitt uttalt over journalister og andre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvorfor kommer kristne med slike uttalelser? Jo, fordi de er personer, på lik linje med andre.
Ifølge 1.Tess 5,23 har de kristne et kjød, en sjel og en ånd, som alle andre. De har følelser, en PC og kan bli sinte, også.
De «går i kjødet», for å bruke et kristent uttrykk. Med andre ord, de gjør det de IKKE burde gjøre.
Bibelen har et ord til oss om dette: La det ikke komme friskt og bittert vann fra samme kilde! (Jer.2,13) Men det skjer likevel. Kristne hetser, og sjikanerer, akkurat som ikke-kristne. Men mediene har spesielt tatt tak i dette at det er de kristne som sjikanerer og hetser.
Det er noe veldig interessant midt oppe i dette:
Forventes det faktisk at kristne skal leve på «et høyere nivå» enn de ikke-kristne? At de skal leve etter strengere standarder, bare fordi de er kristne? At vi kristne skal leve mer lik Jesus enn det de ikke-kristne gjør?
Ja, selvfølgelig er det sånn! Når ikke-kristne ser at kristne faller eller trår feil, så godter de seg. Med rette.
Når vi bastant hevder at vi har funnet svaret på lives mysterium og følger Jesus, den syndefrie frelseren, så forventer de en endring i våre liv. Og det er helt riktig av dem!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Et intimt forhold med Jesus må jo få følger for våre liv! Selv om vi ikke alltid ser det i praktisk handling, så er dette kravet fra Mesteren: Vær fullkomne, som deres far i himmelen er fullkommen. (Matt 5,48) Hva? Skal vi ligne på Gud i vår atferd? Ja, faktisk!
For noen år siden skrev jeg anti-janteloven. Hvorfor? For her i Norge virker det som om du kan gjøre hva som helst, bare du ikke stikker deg ut.
Jeg hater janteloven. Jeg tror Gud også hater janteloven! I Kristen-Norge virker det som om vi har fått en egen «jantelov»: Om du vet hva Guds ord sier om en sak, men snakker om det, så er det ok. Du må bare ikke ikke skille deg ut. Hvis du mener noe og lever etter det, blir du sett på som en raring.
Personlig opplever jeg mye rart i denne forbindelse. Jeg er skilt, men lever etter den eneste befalingen Bibelen har til personer som er skilt. Jeg lever enslig fordi Bibelen befaler det.
I 1. Kor. 7,10-11 sier Gud til skilte personer: Forhold deg enslig, eller forlik deg med din ektefelle. Kort og greit. Og han sier det med all den kjærligheten en far kan ha til sine barn.
Dette er den eneste befalingen Gud har gitt til skilte personer.
Jeg utga litt tidligere i år boken « Den store fallgruven», som omhandler dette teamet. Første opplag er utsolgt, så jeg har måttet trykke opp et nytt.
Til tross for at jeg har studert dette temaet siden 1999, og skrevet bok siden 2009, så blir jeg på mange måter uglesett i Kristen-Norge. Folk mener jeg er ekstremist fordi jeg forventer at kristne skal leve etter den standarden Bibelen setter for oss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mange tør for eksempel ikke å ta opp temaet ekteskap, skilsmisse, gjengifte - de velger heller å forbigå saken i stillhet. Og de velger å ikke invitere meg til sine menigheter; for jeg preker det jeg lever, etter å ha studert Guds ord om saken og har ydmyket med foran Gud.
Mange menigheter vil nok helst ikke røre temaet, av frykt for å miste medlemmer med økonomisk tyngde eller fordi det vil kreve for mye av dem å ta i tu med det.
Hvorfor er det slik? Jeg tror grunnen er hykleri. Man kan gjerne ha en mening om en sak, men om den ikke er godkjent eller «tidsriktig», så tør man ikke å ytre den. Man er livredde for å bli kalt «konservativ» eller gammeldags. Dette er noe jeg møter i en rekke kristne samfunn i Norge i dag.
Jeg tror verken kristne menigheter eller medier er hakket bedre enn folk flest. Jeg tror kristne ledere ofte velger å «sitte stille i båten» av frykt for å «falle ut» med sjefer eller folk man ønsker å ha innflytelse hos. Potensielle eller eksisterende annonsører, kommentatorer, andre kristne ledere og så videre
Hvorfor tror jeg det er slik? Både sjefredaktører, redaktører og journalister har ånd, sjel og kjød. Prester, pastorer og diakoner likeså. De har alle sammen lyst til å ha venner, blir alle fristet til å ta minste motstands vei og skape minst mulig bølger, om de ikke må.
Tiden er kommet for et oppgjør med kjødets gjerninger i Kristen-Norge, blant individer, menigheter og kristne medier. La oss følge det Bibelen sier og ikke leve som hyklere; der man viser ett ansikt utad, og et helt annet internt.
Må vi alle, meg selv inkludert, ydmyke oss og be Gud om tilgivelse og nåde for oss selv og Norge. Dommen kommer til å begynne med Guds menighet (1.Pet 4,17).
Vekkelsen kommer ikke i dette landet før vi begynner å nærme oss Herren på den måten han har beskrevet det i Bibelen; ved at vi ydmyker oss og ber (2.Krøn 7,14).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
------------
Les også: Ingen vet hva 10.000 årlige skilsmisser koster Norge som samfunn - og Dagens lederartikkel: Regnestykket vi ikke vil løse
