Hvorfor Gap-teorien?

Hvorfor skulle en allmektig Gud trenge millioner av år for å frembringe de to første menneskene i sitt bilde? Og vil han bruke tilsvarende tid til å skape den nye jord, mens de hellige venter?

Jeg har i to innlegg i Dagen drøftet begrepet bibelsk skapelsesmodell, og der er noen ulike slike.

Men hvorfor skulle en allmektig Gud trenge millioner av år for å frembringe de to første menneskene i sitt bilde? Og vil han bruke tilsvarende tid til å skape den nye jord, mens de hellige venter?

Nei, jeg tror på en naturlig lesing av 1 Mos kap 1-2, at Gud dannet verden slik vi kjenner den på seks dager, og at bibeltekster tyder på at det er ca 6.000 år siden skapelsesuken. Dette har Gap-modellen (G-m) og Ung jord-modellen (Uj-m) felles.

Men hvor i skapelsesberetningen begynner første skapelsesdag? Uj-m sier v 1-5 beskriver første skapelsesdag, altså ingen markert begynnelse.

Men der er et tydelig mønster i skapelsesdagene, de begynner med «Og Gud sa..» og de avslutter med «Og det ble aften, og det ble morgen, nte dag.»

Dette er gjennomført, og slik sett begynner første dag i vers 3. Vers 1 og 2 må da beskrive tidligere hendelser. G-m lærer at vers 1 taler om en opprinnelig skapelse av universet og jorden ut av intet, og vers 2 beskriver jorden i en øde tilstand, som rammet av en katastrofe, en gudsdom.

Og så i vers 3 starter gjenskapingen av jorden med menneskene på seks dager, slik vi kjenner den.

Så det har muligvis vært en pre-adamittisk sivilisasjon på denne jorden, som har gjort opprør mot Skaperen, og blitt rammet av Guds dom. Esekiel kap. 28 kan gi en pekepinn om hvem som har bebodd den første jorden.

Denne modellen gir altså rom for et tidsrom av ukjent lenge for universet og jorden før de seks skapelsesdagene begynner i 1 Mos kap 1:3. Jeg har i forrige innlegg vist hvordan lærde menn i historien har hevdet denne tolkning.

La oss se nærmere på vers 1 og 2. «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp..» Uj-m vil hevde at «jorden» Gud skapte i vers 1 var bare en øde og gold planet, som da beskrives i vers 2 som «øde og tom» (hebr tohu va bohu)

De mener at Gud skapte den slik først, for deretter å skape og forme den beboelig for levende skapninger, beskrevet fra vers 3, og alt inngår i første skapelsesdagen.

Jes 45:18 sier Gud ikke skapte (hebr. bara) jorden øde ( tohu). Men i 1 Mos 1,2 fremstår jorden som øde og tom. Og vi kan undre: Hva er det som har skjedd?

På hebraisk lyder vers 2a: vhaarets hajetah tohu va bohu. Første bokstaven («v») heter på hebraisk vav, og kan bety både og og men. Det er en partikkel konjunksjon, som binder sammen ord og setninger.

Hvis vi oversetter vav først i vers 2 som «og», gir det en konjunktiv mening til det som står foran, dvs det fortsetter å beskrive det som står i vers 1.

Men hvis vav i vers 2 oversettes med «men»: « Men jorden var øde og tom», får det en disjunktiv betydning, det bryter med den opprinnelige beskrivelsen i vers 1 og bringer en endring. Det åpner for denne betydningen:

Gud skapte først en ferdig jord til bolig for sine daværende beboere. Men så sees det en forandring, jorden er blitt øde og tom, den har blitt en ruin.

Vi skal vurdere hvilken betydning som står sterkest. Men la oss se på et annet hebraisk ord i vers 2 a. Det er verbet hayah.

Det har flere anvendelser, men vesentlig disse: være eller bli. I vers 2 står det i fortid, var eller ble, på engelsk was eller became. Da får vi to alternative ordlyder av v 2a: Og jorden var øde og tom.

Setningsleddet får en konjunktiv betydning i forhold til v 1. Eller: Men jorden ble øde og tom. Nå får leddet en disjunktiv betydning, det har skjedd en forandring i forhold til tilstanden i vers 1. Hva skal vi da velge?

En kontekstuell analyse kan ta oss videre. Det er ikke plass til det her, annet enn å antyde. Finnes ordene tohu va bohu andre steder i GT? Og hva betyr de der?

Ja, de finnes i Jer 4:23 og Jes 34:11. Et nærmere blikk på de to kapitlene viser at de taler om Guds dom over menneskers opprør.

Tohu og bohu betegner altså her domsakter, og det gir troverdighet til at ordene har samme betydning i 1 Mos 1:2: « Men jorden ble øde og tom», slik Gap-teorien hevder.