Hvordan samfunn ødelegges

«Jeg vil ikke straffe deres døtre fordi de driver utukt, eller svigerdøtrene fordi de bryter ekteskapet; for mennene går avsides med horkvinner og ofrer sammen med tempelskjøger. Således går det uforstandige folk til grunne.» Hoseas 4,14.

Historien har igjen og igjen stadfestet Guds ord og til stadighet vist at det samfunn som vender ryggen til Guds bud, før eller siden vil ødelegges og gå til grunne.

Selv om det er en ond åndsmakt, djevelen, som ligger bak og får mennesker på gli og til å falle, så er allikevel mennesket selv ansvarlig for sine handlinger.

Den enkelte skal være i stand til å avsløre fristeren og til å avvise ideer og innskytelser som bryter med Guds bud. (1. Mos.4,7).

Vårt samfunn er i dag, generelt sett, så helt på tvers av Guds bud at vi bør være forberedt på det verste. Synd blir i dag godtatt langt inn i menigheten!

Og ikke tror jeg at den Gud som sier at han er i går og i dag den samme, ja, til evig tid (Heb.13,8), at han ikke vil gå i rette med synden, i sin tid. Men ordet innledningsvis synes å indikere at noen ganger overlates folk til sin egen ødeleggelse.

For synden er i seg selv destruktiv, og vårt samfunn høster allerede mange bitre frukter av en slik levemåte som det ordet beskriver.

Innerst inne vet vi alle hva som er godt og rett. Vi er alle utrustet med en samvittighet, som på sitt beste er i pakt med Guds bud (Rom. 2,15). Vi vet når vi hjelper, bygger opp, er ærlige og trofaste, og vi vet når vi svikter et medmenneske. Dessuten merker vi veldig godt når noen er urettferdige mot oss.

Vi skulle forsøke å overvinne det onde med det gode (Rom.12,21), men hvis ingen gjør det, men bare pukker på sin «rett», da vil svik legges til svik og vold legges til vold, og til slutt vil urettferdigheten ta overhånd - hvis kjærligheten blir kold hos de fleste (Matt.24,12).

Mennesker kan ikke leve uten kjærlighet. Dette skal visstnok også være bevist rent vitenskaplig, men vi kjenner nok dette på oss alle – selv uten vitenskaplige bevis.

Kjærlighet og omtanke er altså livsviktig for et samfunn, og dette visste nok vår Skaper mer enn noen. Derfor går så mange av Guds bud ut på nettopp å sikre at mennesket får vokse opp i et trygt, rolig og grunnfestet hjem – hvor en far og en mor styrer med kjærlighet, og hvor de gjensidig har full tillit til hverandre og kan stole på hverandre.

Den evige Gud er kilden til alt, også til det mennesket måtte oppleve av kjærlighet. Guds kjærlighet er som solen, den gir og gir uten å vente noe tilbake.

Og når mennesker mottar av Guds evige kjærlighet i sitt indre, da har det en uuttømmelig kilde å øse av, til evig liv. (Joh. 4,14).

Derfor er det uhyre viktig for et samfunn at det finnes mange enkeltmennesker som har denne tilkobling til Guds evige osean i sitt indre. Da kan de gi av sin overflod til et samfunn som mer og mer går tom for sann kjærlighet.

Satan er kastet ut og dømt (Joh.12,31 og 16,11) så vi gjør dumt i å følge ham og hans påfunn, og vi behøver det slettes ikke! Jesus, vår Frelser og bror, har seiret over ham, og i Jesus kan vi seire over fristelsene.

Derfor ber vi også hver dag: «La oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.» Og når vi ber slik, er det en selvsagt ting at vi ikke selv oppsøker fristelsene, eller...?

Dessverre kan det se ut som om store grupper i vårt samfunn i dag har sagt fra seg Herrens bud og advarsler, og følger i flokker de fristelser og «agn» djevelen legger ut. Folk fråtser i urenhet, kjødelighet og synd.

Når da i tillegg våre myndigheter legger til rette for at Guds bud kan brytes så lett som mulig - ja, oppmuntrer til det, hvor er da vårt samfunn på vei?

Og som om ikke det var nok: Våre myndigheter gir selv lover stikk i strid med Guds bud! Et folks myndigheter skulle jo være Guds forlengede arm til dem, for å håndheve retten i verden (Rom.13,4).

Hva da når de verner om og fremmer urettferdige og usømmelige lover? Ja, da er det virkelig fare på ferde! Landet er da i en farlig situasjon!

Ve, ve, lyder Guds ord! Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt! (Jes.5,20).

Grunncellene i samfunnet er i full oppløsning! Ser vi ikke dette? Er vi blinde? Vil vi ikke snakke om det?

Man må være ganske blind om man ikke ser at det bærer helt galt av sted for et samfunn som oppmuntrer til hor (endog i ungdomsskolen), som legaliserer fosterdrap, som oppmuntrer til unaturlige parforhold (det Herren gang på gang kaller en «vederstyggelighet», 3.Mos.18,22), som ikke hindrer at utuktige blad og skrifter får oversvømme landet, som ikke går i rette med gudsbespottelse, og så videre.

Slik brytes samfunnet ned. Hor og tilfeldige forbindelser florerer, men myndighetene gjør ingenting for å demme opp – heller tvert i mot!

Videre oppfordres unge til seksuelle «eksperimenter» med samme kjønn, og det siste nå er at kjønn påståes ikke å ha noe med biologi å gjøre! Ja, du skal høre mye.

Troløshet, brutte relasjoner, splittede hjem med tilhørende bitterhet, fortvilelse og sjalusi. Hvilke lavine av undergangskrefter setter ikke slike ting i gang!

Grunncellene i samfunnet er i full oppløsning! Ser vi ikke dette? Er vi blinde? Vil vi ikke snakke om det? Snakk ikke bare om krigen i Afghanistan, snakk om krigen i ditt eget hjem, om ditt svik og din ansvars-fraskrivelse! Det er visst mange som trenger tilgivelse her!

Og selv i en situasjon hvor alt er på «bånn» er det virkelig mulig å få oppreisning og restaurering der hvor det menneskelig sett, ser håpløst ut – så sant mennesker virkelig «legger seg flat» og ydmyker seg og søker Guds nåde.

Det er heldigvis mange eksempler på det. Men hårdhet, stolthet og djevelske «råd» hindrer også mange i å gå denne veien. Allikevel: Barn med dype sjel-sår, har sin rett hos Gud.

Hvor begynner så denne elendigheten? Jo, det begynner hos en ond åndsmakt som kjemper mot Gud, og som frister og som forfører mennesker (Joh.8,44; Åp.12,9) , men som vi ved Guds hjelp må motstå.(1.Mos.4,7 og Matt.6,13).

Men djevelens trumfkort i dag er at hans påfunn og fristelser har fått lovhjemmel i landet! Dermed står særlig de som ikke kjenner sin Gud, nokså ubeskyttet! (Dan.11,32).

De fleste vil jo regne det som trygt når en bare følger landets lover, men det er det altså ikke! I tillegg har vi en slags kirke som er medløpere! Når vi har en «bukken og havresekken-situasjon» for verv i slike kirker, må det nesten bli slik. Noe lignende kan også sies om våre myndigheter når de velges av et gudløst folk. Dermed kan vanskelig retten bli satt i høysetet, for lovene lempes jo da etter flertallets ånd.

Det har allerede lenge blitt sagt at bare en gjennomgripende vekkelse kan redde oss, og det er fremdeles sant.

Det har allerede lenge blitt sagt at bare en gjennomgripende vekkelse kan redde oss, og det er fremdeles sant. Så lenge Guds langmod varer - og så lenge syndemålet for nasjonen ikke er nådd (1.Mos.15,16), er Guds folks kallelse til forbønn fremdeles en åpen vei, som ikke må være uprøvd. 2. Krøn.7,14

I sannhet: Den som vil berge sin sjel må virkelig være våken i denne tid! Det er i første omgang alltid letteste å følge den store strømmen, men dens retning nå bør være ganske tydelig for noen og hver - både om en har eller ikke har bibelkunnskaper.