Hvordan kunne kristne stemme på en type som Trump?

Om Trump er en «Kyros» får være opp til den enkelte å vurdere, det er kanskje et sidespor i debatten.

Mange kristne i Norge har fått sin informasjon om presidentvalget gjennom medier som i all hovedsak har støttetClintons kandidatur. Når de da får høre at mange troende har stemt på republikanerne, så kommer det reaksjoner: Hvordan kunne kristne stemme på en type somTrump? Hva sier dette om kristenheten i USA?

Det siste året harFranklin Graham,Billy Grahams sønn, besøkt alle de 50 statene i USA og samlet 230.000 kristne til bønn for valget. Fokuset har vært vern om ekteskapet, de ufødte barna og trosfriheten. Sammensetningen av dommere i høyesterett er avgjørende for alle disse spørsmålene, og dette er et stort og viktig tema som evangeliske kristne har vært opptatt av i mange år allerede.

De fleste evangelisk kristne har nok stemt på Trump ut fra en vurdering av saker som økonomi, nasjonal sikkerhet og eventuelt utnevnelse av dommere til høyesterett. I tillegg vil den neste presidenten utpeke om lag 4000 byråkrater til sentraladministrasjonen, samt ha med seg et lag av medspillere i rollene som utenriksminister, forsvarsminister og så videre.

Velgerne måtte ta stilling til om disse postene skulle fylles av demokrater eller republikanere. Jeg tror vi må anta at de fleste kristne velgerne i USA er fornuftige mennesker som har gjort sitt valg ut fra en helhetlig vurdering av hva de tror er det beste for landet. Det er litt arrogant å hevde noe annet.

Om vi ikke liker Donald Trump, så gjelder uansett formaningen fra Paulus: Be for konger og alle som er i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt (1. Tim 2,2). Peter går enda lenger enn å bare be for lederne når han sier: Gi keiseren ære! (1. Peter 2,17).

Peter sier ikke dette fordi keiseren var veldig kristelig, men fordi keiseren representerte Guds myndighetsordninger. Hvordan vi forholder oss til dem som er satt over oss i myndighet, sier også noe om vår kristne tro. Calvin og andre reformerte talte om den «alminnelige nåde» (common grace) som styresmaktene er gitt i kraft av å være «Guds tjenere».

Vi skal derfor rette oss etter styresmaktene, men det fins selvfølgelig grenser for myndighetenes maktutøvelse, og det skal vi også holde frem for dem. Kristenheten har et ansvar i å løfte sin røst når urett blir begått av de som har makt. Samtidig er vi altså kalt til å velsigne, be for og ære myndighetene og alle som er i ledende stillinger.

Hva så med at noen kristne har gått så langt som å si at Gud har utvalgt Trump som president? Disse refererer til historien om Kyros for å belegge at dette er en bibelsk mulighet. I Jesaja 45 leser vi at Gud utvalgte Kyros, en ugudelig konge, og kalte ham «den han har salvet».

Kyros var konge i Persia, og skulle bygge opp igjen Jerusalem og sette tempelet og samfunnet i stand igjen. Dette var egentlig en sjokkerende tanke, fordi Kyros var en hedning, en avgudsdyrker og til og med en brutal despot i det gamle Babylon. Guds krav til konger var blant annet at en konge ikke skulle ta seg mange koner, ikke samle seg sølv og gull i store mengder, eller være glad i vin, så han fikk sviktende dømmekraft.

Kyros strøyk på alle kravene med god margin. Han var på ingen måte en tjenende leder. Likevel omtales han som Herrens salvede, en utvalgt konge, som fikk høre: Jeg vil gå foran deg. Fjell vil jeg jevne ut, bronsedører vil jeg knuse, og jernbommer vil jeg hugge i stykker. (Jes 45,2).

Om Trump er en «Kyros» får være opp til den enkelte å vurdere, det er kanskje et sidespor i debatten. Poenget er at Gud kunne ha valgt en type som Trump, hvis han ville det. Viktigere er spørsmålet om hvordan man nå forholder seg til den presidenten som er valgt. Hvordan reagerer vi i denne situasjonen, og vil USA bestå denne prøven?