Hvite Busser må reddes

Alle gode krefter må jobbe for å forhindre at bussene som tar norske skoleelever med på reise til konsentrasjonsleirene må parkere for godt.

Det er med forferdelse at vi har mottatt nyheten om at både Hvite Busser og Aktive Fredsreiser strever så kraftig med økonomien at begge står i fare for å gå konkurs.

Disse organisasjonene har i snart 30 år sendt skoleungdom på bussturer til konsentrasjonsleirer Tyskland og Polen for å lære om Andre Verdenskrig generelt og jødeutryddelsen spesielt. Nå har de blitt spesielt hardt rammet av korona-krisen. Da Norge stengte ned 12. mars i fjor, ble organisasjonenes busser stående parkert. Først i juni i år har noe av reisevirksomheten kunne gjenopptas.

Som så mange andre virksomheter har Hvite Busser og Aktive Fredsreiser opplevd hvordan inntektene har forsvunnet mens mange utgifter har fortsatt å påløpe. Det spesielle med disse to er imidlertid at de er organisert som ideelle organisasjoner og derfor faller utenfor de vanlige ordningene med krisepenger fra det offentlige.

Vi betrakter bussturene som disse arrangerer som dannelsesreiser i ordets beste forstand for norsk ungdom. Det er rett og slett vanskelig å overvurdere hvilken positiv virkning det har at så mange norske skoleelever i årenes løp har fått besøke minnesmerkene for nazismens forbrytelser. Der har de ved selvsyn kunnet konstatere hva som er den absolutte endestasjonen for rasismen og antisemittismen, forbrenningsovnene i Auschwitz.

I takt med at tidsvitnene fra denne perioden går ut av tiden, blir det stadig mer maktpåliggende å kjempe mot historieløshetens mørke. For dagens ungdom er Holocaust-fornektelsen bare et tastetrykk unna. På nettet kan de lese side opp og side ned med såkalt dokumentasjon på at gasskamrene bare er en bløff oppfunnet av onde jøder som vil bruke historiene til å tjene penger og skaffe seg makt.

Norske ungdommers bussturer til Auschwitz er dannelsesreiser i ordets beste forstand.

Men de som selv har vært på åstedet for menneskehetens største forbrytelse, det industrielle massemordet på det jødiske folk, har fått en solid injeksjon med motgift mot historieløsheten. Vi, for vår del, kan knapt tenke oss et bedre tiltak for å forhindre radikalisering, hat og antisemittisme enn det tilbudet som disse organisasjonene gir til norske skoler.

En konkurs hos disse aktørene må derfor for all del unngås, og det er etter vår mening et ansvar for langt flere enn ledelsen i de to organisasjonene. Hvis de hvite bussene må parkere for godt, så er det et tap for hele norske samfunnet. Det vil sette det viktige arbeidet mot jødehat og rasisme i skolen betydelig tilbake.

Vi noterer oss at Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier til NRK at han vil forsøke å redde både Aktive fredsreiser og Hvite busser. Det er et godt initiativ, men her bør også andre politikere komme på banen. Det burde være fullt mulig å skape en tverrpolitisk enighet om en støtteordning for disse to viktige aktørene.

For hvis det er noen som virkelig har gjort seg fortjent til offentlig støtte for det samfunnsnyttige arbeidet de gjør, så må det være nettopp Hvite Busser og Aktive Fredsreiser.