Hvem var Tord Foleson?

Både kampen som sådan og det kampen gjaldt, har fått et helt annet innhold i ettertid enn det hadde der og da.


Det var Snorre som ga ham en plass i historien, men det var Per Sivle som gjorde ham til en del av kulturarven. Det skjedde med diktet «Tord Foleson», som ble skrevet i 1901, og som er blitt framført ved tallrike olsok-arrangementer siden.

Når diktet framføres i dag, er det gjerne på normalisert nynorsk, slik det blant annet er gjengitt i Torbjørn Egners lesebøker. Per Sivle skrev imidlertid diktet på sin hjemlige dialekt, «Vossamål».

Ingen leser diktet i dets opprinnelige språkform i dag. Endringen til et mer normalisert, konservativt nynorsk har også gjort at enkelte linjer i den opprinnelige versjonen er blitt blekere.

Et eksempel fra første vers, der Sivle opprinnelig skrev:«Dai sto pao Stiklasta, fylka te Stri,/dan gamla og so dan nya Ti,/da, so hadde vo, imot da, so skulde vetta,/da, so skulde stiga, mot da, so skulde detta».

Nå heter det:«Dei stod på Stiklestad, fylka til Strid,/den gamla og so den nya Tid, det, som skulde veksa, mod det, som skulde siga,/det, som skulde falla, mot det, som skulde stiga».

Sluttstrofen, konklusjonen på diktet, var slik fra Sivles penn: «Og da æ da stora, og da æ da glupa,/at Merkje da staor, um Beraren stupa».

Nå heter det:«Og det er det stora, og det er det glupa,/at Merket det stend, um Mannen han stupa».

I den formen er disse linjene blitt som et ordtak i språket. Diktet om Tord Foleson har på mange måter definert forståelsen av hva slaget på Stiklestad gjaldt: Om Norge skulle være et kristent land eller ikke. Ifølge denne tolkning var det først etter slaget at Norge var blitt et kristent land.

Og denne oppfatningen har også lagt grunnlaget for en helt annen oppfatning: At kristendom var noe som ble innført i Norge med vold og makt, med blod og sverd. Ikke noe av dette stemmer, uten at det skal gås for mye inn på det i denne sammenheng.

Men hvem var denne Tord Foleson som Per Sivle skrev sitt kjente dikt om? Var han i det hele tatt en historisk person? Men selv om vi godtar at han er en historisk person, må vi erkjenne at man vet praktisk talt ingenting om når han ble født, hvor han var fra eller noe om slekten hans.

Vi vet bare at han falt i slaget på Stiklestad, sammen med kong Olav Haraldsson. Noen formodninger kan man likevel gjøre. Det faktum at han var kongens merkesmann kan tyde på at han kom fra en solid slekt.

Merkesmannen var den nest-høyeste rangen i kongens hird. I kamp hadde merkesmannen ansvaret for kongens banner og i fredstid var han en sentral rådgiver for kongen. Utover i middelalderen ble merkesmannen å regne som en del av kongens kabinett eller regjering.

Han skal ha vært gift med Ålov Einarsdatter og var dermed svigersønn til den mektige høvdingen Einar Tambarskjelve, som hadde kjempet på Olav Tryggvasons side i slaget ved Svolder. Ålov og Tord hadde en datter som het Gudrun.

Ifølge Snorre var Tord også tipp-oldefar til en som dukket opp i historien 200 år senere: Skule Bårdson (1189-1240) – norgeshistoriens eneste hertug; svigerfar til kong Håkon Håkonson, men også hans største utfordrer.

Det er først og fremst Snorre som forteller om Tord Foleson – det lille som er blitt fortalt.

Det er han som er kilde til fortellingen om at Tord i dødsøyeblikket kjørte stanga til kongens banner så langt ned i bakken at det ble stående, mens Tord seig sammen. Det finnes andre saga-kilder enn Snorre. I en av disse, Flatøyboka, var det Bjørn Stallare som var kongens merkesmann.

Stallaren var hirdens øverste leder, og dermed Tords sjef. I en tredje kilde, «Den legendariske saga», hevdes det at det var en som het Arne Arnason som bar kongens banner. Han var bror av Kalv Arnason, som er en av de tre Snorre peker ut som kong Olavs banemenn.

Tord Foleson hadde vært en av kong Olavs menn i mange år. Drøyt ti år før slaget på Stiklestad skal han ha bidratt til å avverge et mordforsøk mot kongen inne i en kirke i Tunsberg på Kristi himmelfartsdag.

Allerede i forbindelse med dette attentatforsøket omtales Tord Foleson som kong Olavs «merkesmann». Dette vervet hadde han altså drøyt ti år senere også, da slaget på Stiklestad sto, ifølge Snorre.

Mange av dem som hadde vært kong Olavs venner og støttespillere ti år tidligere, var nå blitt hans fiender. Tord Foleson var ikke en av disse. Tord Foleson var bare en av mange som fant døden på slagmarken på Stiklestad denne julidagen for 990 år siden.

Om kongshæren tapte slaget rent militært, vant de det i historiens lys, selv om både kampen som sådan og det kampen gjaldt, har fått et helt annet innhold i ettertid enn det hadde der og da.

Tord Foleson har fått en gate oppkalt etter seg i Verdal i Trøndelag.