Hvem skal definere vår tro?

Det skal vi gjøre selv, med Guds ord i vår hånd.

Hvordan evangeliet skal kommuniseres til en kultur som er i en kontinuerlig sekulariseringsprosess, er et viktig anliggende. Like fullt er det utfordrende å snakke om evangeliet som sannheten med stor S til de som tross alt vil ha en tro, men som vil snekre den i sitt eget bilde uten å stemple noe som absolutt sant.

Det er helt klart at vi som kristne må tilpasse vårt budskap til samfunnet rundt oss. Men hvordan gjør vi det uten å endre på budskapet?

For i vår kamp for å tilpasse oss de vi skal nå, står vi i fare for å sekularisere oss selv og vår egen tro der vi justerer vårt budskap til å bli et tannløst livscoachingskurs med terapeutiske tips og en kjærlig Gud som ikke hater synden.

For det er verken sekulære medier, det tyvende årets trender eller kulturelle sesonger som skal definere vår tro. Det skal vi gjøre selv, med Guds ord i vår hånd.

Derfor er det på tide å ta tilbake det teologiske lederskapet. Sagt på en annen måte, vi kristne må bli troverdige uten å miste vår kristne identitet. Vi må kunne forsvare vår tro så den ikke mister sin kraft.

Vi må fostre en ny generasjon som forener en absolutt lojalitet mot Bibelens evangelium med en urokkelig tillit til Åndens kraft og kombinert med en dyp og lydhør forståelse av samtiden.

En amerikansk undersøkelse nylig gjort av Christian Smith under temaet «Soul searching» viser at kristne ungdommer savner undervisning om hvordan troen skal påvirke deres hverdag, valg og livsstil.

«I kirken hører vi mye om Gud og Jesus, helliggjørelse og Kristuslikhet, men vi får ingen undervisning om hvordan dette skal leves ut i våre liv» sa ungdommene i undersøkelsen.

Er det slik at vi vegrer oss i å snakke om hvordan det kristne livet skal leves fordi vi befinner oss i en tid der de enkle svarene problematiseres og tidligere tiders syndekatalog puster oss i nakken?

Jeg tror ikke det handler bare om det. Det finnes også en usikkerhet om hvordan samtiden skal tolkes og det kristne livet skal leves ut i vår tid. Veiledning krever at man har et kart og vet hvor man vil.

Det vi med andre ord må gjenvinne er en teologisk forståelse av samtiden (kartet), samt en idé om hvordan et kristent liv som er verdt å følge, ser ut. Hva skal troen bety for barneoppdragelse, konsum, karriere og tidsbruk?

Dette er utrolig viktig i en moderne tid der livet er forvirrende og fullt av subtile fristelser. Det er viktig i en kultur der det framstilles som naivt og forenklet å ha tydelige svar.

I stedet for å presentere et tannløst evangelium som mediene kan spise og det urbane mennesket kan tolerere, trenger vi å kunne svare på spørsmål om hvor grensen går for gjerrighet i et kapitalistisk samfunn, eller hvordan kan vi unngå selvopptatthet i en sosial mediekultur?

Vi bør kunne snakke om hvordan vi gjennom troen kan øve oss i tålmodighet og måtehold når verden roper «Jeg vil ha, og jeg vil ha det nå!»

Dette er ikke enkle spørsmål, men nettopp derfor må vi som ledere kunne gi svar og tilby veiledning. Bare da blir evangeliet relevant i vår tid, uten at vi kompromisser med dets sannhet og kraft.

Det det handler om, er å gjenvinne det teologiske lederskapet: Å være en del av samtiden, med et oppdatert bilde av forskning, samfunnsdebatt og trender – og kunne lese den teologisk.