Hvem er «kirkene i…»?
Er det ren tilfeldighet og kanskje litt lite refleksjon som ligger bak?
Erhard Hermansen
«Hvem vil lede kirken i landets største byer» var overskriften i Dagen for et par uker siden. Hvilken kirke?
Selv om ingressen ledet oss til at det handlet om kirkeverge-stillinger, og de aktuelle det ble spekulert i var knyttet til Den norske kirke var det ikke spesifikt uttrykt at det var Den norske kirke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Rundt 76 prosent av den norske befolkningen er medlemmer i et kristent kirke- og trossamfunn knyttet til Norges Kristne Råd. Dette er fordelt på 22 medlemssamfunn, i tillegg til fire med observatørstatus.
Størrelsene varierer, med en stor majoritetskirke, en del mellomstore og mange mindre kirke- og trossamfunn.
Disse kirkene utgjør sammen med kirkene utenfor Norges Kristne Råd kirken i Norge.
Gjennom riksdekkende, regionale og lokale medier registrerer jeg ofte både redaksjonelle saker og debattinnlegg hvor begrepene «Kirkene i..» og «Kirken i..» blir brukt.
I en lokalavis leste jeg nylig et innlegg som omhandlet retningslinjer for kirkelige samlinger i forbindelse med pandemien.
Innlegget var nettopp undertegnet «Kirkene i..» Det var ikke ett sted nevnt at det var retningslinjer for Den norske kirkes menigheter i denne kommunen.
Og innlegget som ble avsluttet med «Det er ikke nødvendig å melde seg på til gudstjeneste for tiden, de første som kommer får plass» stemte jo ikke for andre kirker i samme kommune som praktiserte påmelding.
Når begrepet «Kirkene i..» brukes skulle jeg jo tro at betegnelsen ble brukt om noe som omfattet alle kirkene på det aktuelle stedet, i byen eller kommune, men ofte er det altså med referanse til en konkret kirke, og gjerne majoritetskirken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Er det ren tilfeldighet og kanskje litt lite refleksjon som ligger bak?
Med stort kirkelig mangfold ønsker jeg å slå et slag for å presisere bedre hvilken kirke det er snakk om, og å bruke den geografiske omtalen av «kirkene i..» og «kirken i..» i betydningen alle kirkene.
Vi trenger alle denne påminnelsen, kirkene selv, mediene og politikerne.
Nå er ikke dette skrevet for å si noe om hva det vil si å være kirke, men som en oppfordring til å beskrive tydeligere hvilken kirke vi snakker om, når vi omtaler et enkelt kirkesamfunn.
Så håper jeg fremover at jeg ofte leser om «Kirkene i..» som et tydelig uttrykk for fellesskapet av kirker. Kirkene sammen!
