Hvem bør vi stemme på?
De kristne småpartiene må vurdere konsekvensene av sin politiske virksomhet.
Det er fortsatt over to måneder igjen til Norges befolkning skal gå til stemmeurnene. Men i Dagens debattspalter har valgkampen allerede pågått en god stund.
Og det er spesielt en problemstilling som har dominert blant leserbrevene. Det gjelder striden mellom de tre partiene som alle har en eller annen variant av ordet «kristen» i partinavnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ved dette valget stiller hele tre slike partier til valg. Både Kristelig Folkeparti, De Kristne og Kristent Samlingsparti kjemper om kristne stemmer. Og deres representanter anbefaler frimodig sine ulike partier til Dagens lesere.
Dette mener de politiske partiene
For Dagen som avis er situasjonen helt klar. Det er nedfelt i Dagens statutter at avisen skal være partipolitisk uavhengig. Derfor verken vil eller kan vi gi noe råd om hvilket parti man bør stemme på. Det har vært linjen gjennom hele Dagens historie og vi ser ingen grunn til å endre på den.
Vi har dyp respekt for at også kristne mennesker kommer frem til ulike konklusjoner når det gjelder hvilket parti de mener best tjener ens eget politiske syn. Slik er demokratiet.
Dagen står også i en stolt ikke-sosialistisk tradisjon. Derfor argumenterer vi frimodig for at det trengs en ny regjering. Og vi oppfordrer våre lesere til å stemme på en måte som muliggjør det målet.
Vår partipolitiske uavhengighet medfører også at vi ikke går inn og tar stilling i ordskiftet mellom kristenpartiene.
Men vi har likevel to prinsipper som vi mener det er viktig å legge til grunn i vurderingen av KrFs kristne utfordrere.
Det første vi vil minne om er at nye partistiftelser er en helt legal del av den demokratiske prosessen. De som ikke er fornøyd med den eksisterende partifloraen har full frihet til å dyrke frem sitt eget alternativ.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Slik sett er det grunn til å hilse de politiske nyskapningene velkommen som et uttrykk for politisk virketrang og demokratisk initiativ. Det har vi god bruk for i en tid da både valgdeltagelse og medlemstall i de politiske partiene er på full fart nedover.
Likevel føler vi behov for å ta et betydelig forbehold. Vi velger nemlig å ta begge disse utfordrerpartiene på ordet når de sier at målet deres er å kjempe for at kristne verdier skal få større innflytelse i det norske samfunnet. Men en slik innstilling fordrer også at man er villig til å vurdere konsekvensene av sin politiske virksomhet.
Verken De Kristne eller Kristent Samlingsparti har noen realistisk mulighet til å bli representert på Stortinget. Men det tredje partiet som kjemper for kristen samfunnsinnflytelse, Kristelig Folkeparti, har vært til stede der siden 1933.
Denne gangen har partiet en rekke utsatte mandater. Det skal ikke så mange stemmene til før partiet mister en eller flere av sine stortingsrepresentanter.
Og det kan faktisk være nettopp de stemmene som går til Kristent Samlingsparti eller De Kristne som ødelegger mandatsjansene for Kristelig Folkeparti.
Har man i Kristent Samlingsparti og De Kristne virkelig tenkt over at det mest sannsynlige resultatet av virksomheten deres faktisk kan bli mindre kristen innflytelse i norsk politikk.
Og ikke mer, som de håper på?
Dette mener de politiske partiene
Artikkelen fortsetter under annonsen.
