Hva vil det si å leve i oppstandelsens tegn?
Vi feirer Korsvei-jubileet med å løfte frem oppstandelsen som peker på det Gud har gjort, det Gud skal gjøre og det Gud gjør midt i den tid og verden vi lever i.
Denne sommeren er det 30 år siden Korsveibevegelsen begynte å samle folk til seminarer og festivaler for å sammen utforske hva det innebærer for våre liv å følge Jesus Kristus i vår tid og i vår kontekst. Årets festivaltema er «Oppstandelse». Vi feirer altså jubileet med å løfte frem oppstandelsen som peker på det Gud har gjort, det Gud skal gjøre og det Gud gjør midt i den tid og verden vi lever i.
Les også: Nødvendige styringsendringer
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig inviteres vi til å ta del i Guds oppstand mot den synd og de syndige strukturer som også vi og våre hverdagsliv er vevd inn i. For jorda blør, og det er den fattige delen av jordas befolkning som bærer den største byrden av klimakrisen. I dag er også millioner av mennesker på flukt fra terror, vold og en utrygg fremtid. Hvordan møter vi dem? Hva gjør vi når fattigdommen kommer nær oss? Hvordan kan vi leve i oppstandelsens tegn i møte med denne virkeligheten?
Denne uka samles over 2.000 Korsveifolk på Seljords grønne gress under en åpen himmel. Vi samles hos den Oppstandne som reiser mennesker og skaperverk opp på ny. Kan vi kjenne oppdriften? Kraften av Kristi oppstandelse? Gudsrikets krefter som sprenger på – også i våre liv? På forbønnsgudstjenesten i går kveld prekte en av Korsveigründerne, Knut Grønvik, over teksten fra Filipperbrevet 3, 7-16. Dette er en bibeltekst som har fulgt bevegelsen gjennom disse 30 årene. «Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham like når jeg dør som ham – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde» (vers 10-11). Å kjenne Jesus Kristus og kraften av hans oppstandelse. Ikke som en snarvei som unngår lidelse eller livet på en såret jord, men som en dypere kraft til å stå opp mot urett og urettferdighet, og som et trassig håp midt i det som kan synes som et kompakt mørke av håpløshet.
Les også: En langvarig katastrofe
Vi lar oss inspirere av årets festivalsymbol, sommerfuglen, som sprenger kokongen og brer seg ut i en fargeprakt som skaper noe nytt. En sprengkraft som vi inviteres til å ta del i. Som vi kan lese i Jesajaboka: «Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?» (Jes 43,19). Cynthia Moe-Lobeda, en av festivalens talere, uttrykker det slik: «Fordervelse og død får ikke siste ordet, verken nå eller i fremtiden. Vi vet at historien ender med oppstandelsen.» Og hun fortsetter: «Livet som spirer opp etter død og fordervelse er jordens sang om håp, Guds sang om oppstandelseskjærlighet.» Vi kalles til «å leve som Guds ukuelige kjærlighetskropp på jord.» (Fra artikkelsamlingen De åpne henders økonomi: Stemmer fra Korsveibevegelsen. Lanseres på festivalen).
Svein Ellingsens salme «Døden må vike for gudsrikets krefter» har inspirert oss i forberedelsen av festivalen: «Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve. Se, i oppstandelsens lys skal vi dø.» Hva innebærer det for våre liv å leve i oppstandelsens tegn? Hva innebærer det å leve liv som er tegn på at døden ikke får siste ordet? Å leve liv som er tegn på oppstandelseshåpet?
