Hva vil Biden bety for israelsk sikkerhetspolitikk?

Et kjernefysisk Iran framstår i 2021 som den mest alvorlige trusselen på det sikkerhetspolitiske området Israel står overfor. 

I løpet av de fem årene siden atomavtalen mellom verdens stormakter og Iran ble inngått, ble et Iran selvforsynt med atomvåpen ansett som en mindre alvorlig trussel.

Selv om atomvåpenavtalen stormaktene inngikk med regimet i Iran skapte frykt og usikkerhet i Israel, var det lite som tydet på at den på kort sikt har skadet Israel.

Det er gode grunner for å anta at avtalen som ble inngått har gjort vegen til atomvåpen lengre. Det som bekymrer er imidlertid at de fleste av restriksjoner vil opphøre etter en periode på 10–15 år.

Fra det tidspunktet vil Iran igjen kunne befinne seg i en posisjon som gir landet muligheter til å bygge opp en massiv atominfrastruktur som vil være vanskelig å stanse.

Trumps «avtalefrys» og gjeninnføring av sanksjoner mot Iran skapte en oppfatning i Israel om at den umiddelbare frykten for Iran ble noe neddempet. Nå oppfattes situasjonen annerledes i Israel.

Når USAs nyvalgte president Biden har inntatt Det hvite hus, må Israel samarbeide med en president som vil føre en annen politikk overfor Iran enn hva Trump-administrasjonen gjorde.

Både den nyvalgte og utgående administrasjonen har gitt en identisk grunnleggende forpliktelse: å forhindre Iran i å skaffe seg atomvåpen.

Utover dette er de imidlertid uenige om hvordan man skal oppnå målet, og hvordan man skal håndtere det iranske missilprogrammet og andre utfordrende sider ved iransk aggressive atferd i regionen.

Biden kritiserte heftig Trumps Iran-politikk. Han har gjort det klart at USA planlegger å gå tilbake til JCPOA (avtalen stormaktene inngikk med Iran under Obama), som de forlot i 2018, og oppheve sanksjoner som ble innført mot Iran i bytte mot at Iran vender tilbake til rammen av avtalen og oppfyller alle sine forpliktelser.

USAs tilbakevending til JCPOA er ment å være et utgangspunkt for å gjenoppta forhandlinger med Iran om en rekke uavklarte spørsmål. Den påtroppende presidentens stilling nyter bred internasjonal støtte, særlig blant makter som var parter i JCPOA.

Den tyske utenriksministeren presiserte faktisk at en tilbakevending til avtalen ikke vil være tilstrekkelig, og Irans regionale oppførsel og dets missilprogram, som truer Europa, må tas opp.

Hva slags posisjonering vil være mulig for et Israel som opplever i 2021 at den største sikkerhetspolitiske trusselen er det Iran som utgjør?

Det hersker ingen tvil om at den iranske utfordringen, og særlig atomprogrammet, er en nøkkelkomponent i den israelske sikkerhetspolitikken for statsminister Benjamin Netanyahu.

Statsministeren kolliderte mer enn en gang med den forrige demokratiske administrasjonen om dette spørsmålet. Netanyahus innsats mot Obama-administrasjonen mislyktes, men hans syn ble akseptert av Trump-administrasjonen.

Nøkkelspørsmålet er nå om Israel skal gå tilbake til politikken de førte overfor Obama-administrasjonen. Israels hovedanliggende er å forhindre Iran i å oppnå militær atomevne.

Det kan være gode grunner til at denne kan ivaretas bedre gjennom en tilbakevending til atomavtalen etterfulgt av forhandlinger om Irans rakettprogram og regionale oppførsel.

Rapporter fra israelske medier tyder på at Israel ikke avviser og ikke offentlig vil motsette seg den valgte presidenten Biden og hans team i deres forsøk på å gå tilbake til atomavtalen.

Men det vil være helt avgjørende at den nye administrasjonen ikke kommer tilbake til den gamle avtalen, men kan komme opp med en ny avtale.

Dette må være en avtale som også kan omfatte restriksjoner på utvikling og produksjon av raketter og andre midler som er i stand til å bære et kjernefysisk stridshode til mål i alle områder.

Videre vil det være helt avgjørende for Israel at en tilleggsavtale må begrense Irans bruk av fullmakter i destabiliserende aktiviteter over hele Midtøsten.

Gjennom en slik holdning kan Israel opprettholde sine strategiske sikkerhets prioriteringer, hvor den første prioriteten er å forhindre erverv av atomvåpen av Iran.

Denne tilnærmingen gir bedre muligheter for å tjene Israels sikkerhetsinteresser ved å samarbeide med den nye amerikanske administrasjonen, mens den ikke påvirker Israels handlefrihet hvis man opplever at landets sentrale sikkerhets politiske interesser ikke blir adressert og ivaretatt.