Hva nådebevegelsen og de homoliberale har til felles

Da djevelen fristet Adam og Eva i hagen, så lokket han ikke med rikdom, makt og ære for han visste at Adam og Eva hadde allerede fått alt dette av Gud. Det var ingenting som kunne overgå den velsignelsen de hadde i sin relasjon med Gud selv. Så han angrep Guds eget ord. Har Gud virkelig sagt...

Hva er det som forener både de som har kanskje forskjellige teologiske standpunkt, men allikevel er liberale i sin tolkning av Bibelen? Det korte svaret er: En fornektelse av Bibelen i sin helhet som Guds autoritative ord, bindende for den kristne. Jeg vil illustrere dette ved å vise til to forskjellige grupper - nådebevegelsen og de homoliberale, representert ved Thomas Erlandsen - og hvordan disse forenes av sitt bibelsyn. Du kan lese min kritikk av nådebevegelsen her og her , mens Thomas Erlandsen sitt homofilisyn diskuterer jeg blant annet her .

Startpunktet. Jeg har i flere artikler tidligere tatt opp sider ved nådebevegelsen som er sterkt kritikkverdige, Universalisme er kun en av disse. Men det som ligger i bunnen for disse forholdene, og som nådebevegelsen deler med alle bevegelse, kirker og enkeltmennesker som ender opp med å vike av fra Bibelens lærere, er en fornektelse av Bibelens autoritet og ufeilbarlighet. Vel, det er kanskje mer riktig å si at fornektelse er endestasjonen, mens inngangsporten, som er vid og åpen, er en svekkelse av Bibelens troverdighet. Men det er også her deres store dilemma oppstår. La meg forsøke å forklare.

Bibeltro, men...? For en tid tilbake hadde jeg en lengre diskusjon, flere faktisk, med tidligere pinsepastor Thomas Erlandsen. Han konverterte til lutherdommen og er siden blitt en tydelig talsperson for liberal teologi, da spesielt i relasjon til homofili og seksualitet. Samtidig hevder han at det er fullt mulig å være bibeltro. Vi har bare tolket Bibelen feil. Eller mer riktig, Bibelen er ikke ufeilbarlig. Ideen som framsettes er følgende:

Siden Bibelen er skrevet av feilbarlige mennesker, så kan den umulig være uten feil.

Nå, flere steder i Bibelen så bekrefter den at den er skrevet av mennesker som er influert av Den Hellige Ånd. De skriver ikke som i transe, men av en hensikt og til et gitt publikum (ofte uten å kanskje være klar over det guddommelige element), men i alt er Den Hellige Ånd tilstede og passer på at det blir akkurat slik Han ønsker det skal være - uten å kompromisse forfatterens frie vilje og personlighet.

Surrogat . Det var en dame som skrev en melding til meg etter å ha lest ett av mine innlegg. Jeg siterer:

Det vrimler av usunne og falske forkynnere nå, men de er ikke så lett å avsløre dem i første omgang. Vi kan i første omgang ane at noe er galt, uten helt å vite det eller hva det er som er galt. De lurer inn vrange lærdommer med å ligne så mye som mulig på Guds Ord, og de treffer gjerne noen punkt der vi selv eller våre forsamlinger synes å ha mangler. Og så fanges vi så lett. (Min uthevelse).

Her treffer hun blink, mener jeg. Og det er ikke bare at forsamlingene føler at det er noe de mangler, men like mye enkeltmennesker. For eksempel opplever jeg at en av grunnene at en del reagerer på at jeg har vært kritisk til visse evangelister og forkynnere, er at de jo viser frukter som de selv ønsker å se mer av i sitt eget liv; så som helbredelser, omvendelser, mirakler, frimodighet. Det er ikke det at de ikke ser at disse menneskene ikke kan ha karakterbrister eller en ubalansert lære. Men man har umerkelig skiftet ut relasjonen med Jesus med noe annet. Man har akseptert et surrogat for evangeliet. Man lar noen andre bære fram kristne dyder for en, framfor at det er født av Den Hellige Ånd i ens eget liv. Disse får altså en posisjon i den troendes liv som han eller hun ikke er ment å ha. Den rollen skal kunne fylles av Jesus. Og resultatet er klart synlig: Når helten deres faller og svikter, så møter de en troskrise som mange dessverre ikke klarer å håndtere. De har bygget sin tro og liv på sviktende grunn.

Jesus er Ordet. Det begge disse retningene er enige om - de som gjerne vil kvitte seg med de vanskelige de vanskelige delen av Bibelen, og de som ønsker å omskrive de moralske lovene - er at man skal lese Bibelen i lys av Jesus. Mens jeg selv også holder til dette standpunktet fordi jeg mener at vi finner dette prinsippet er lært oss av Bibelen og Jesus selv, så legger disse et ubibelsk definisjon av hva det vil si at tolke Bibelen i lys av Jesus. Man sier at siden vi skal tolke Bibelen i lys av Jesus, så må det bety at alt som ikke minner oss om en kjærlig og god Gud, slik Jesus har vist oss, må annulleres. Men det var så absolutt ikke det Jesus gjorde eller mente. I stedet lærer Jesus og apostlene oss at det som skjedde før, altså før Jesus og den nye pakt i Hans blod, må forstås å være skygger av det som skulle komme. Hele Hebreerbrevet dreier seg om akkurat dette. Det er altså ikke slik at Jesus lærer oss å forkaste det som er vanskelig å forstå, men å heller søke Guds visdom i Jesus Kristus, ved Den Hellige Ånds hjelp, å sette det i rett perspektiv i lys av evangeliet.

Fariseernes venner. I realiteten ender en opp med å bli fiender av Jesus og venner av fariseerne, det motsatte av hva disse tror de gjør. For mens de anklager den som bekjenner seg til apostlenes lære og bibeltroskap for å være fariseere, så er det nettopp deres arv de holder i hevd. Jesus kritikk av fariseerne var ikke at de holdt loven, men at de ikke holdt loven, men i stedet brukte loven for å framheve seg selv og undertrykke andre. I et utrolig presist og avslørende øyeblikk sier Jesus til fariseerne:

Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv. - Joh 5.38-40 Med andre ord: Du kan ikke ha Jesus om du ikke har Guds Ord, og du kan ikke har Guds Ord om du ikke har Jesus. Så nettopp det at man forkaster Skriftens autoritet viser at man ikke har Jesus. Man har ikke skjønt eller erfart Bibelen, for det er nettopp om Jesus de vitner. Ikke i deler av den, men i sin helhet, både i Det gamle testamentet og i Det nye. Det er mange i dag som ikke skjønner at det de gjør er - åndelig sett - å grave sin egen grav, når de ikke lenger
aksepterer Bibelen som Guds Ord i sin helhet.

Grave en grav for seg selv. Det er et uttrykk som heter å skyte seg selv i foten; det at man effektivt gjennom ens egne argumenter, undergraver sitt eget ståsted man egentlig ønsker å forsvare. Og det er nettopp det disse gjør (et slående eksempel på dette er eksempelvis den kjente pastoren Andy Stanly). Man påstår, i et forsøk å på favne de som tviler eller ikke er enige i deler av Bibelen, at det er tross alt relasjonen til Jesus som er viktigst. At ved å gjøre Bibelen til Guds Ord, så bedriver man en slags avgudsdyrkelse, for den er jo skrevet av ufullkomne mennesker. Men da kan en jo svare at om Bibelen i sin helhet ikke er troverdig, hvordan kan da Bibelens fortellinger om Jesus være troverdige? Og hvordan kan da Jesu egne ord om historiene i GT tas for god fisk? Og kan vi ikke stole på Jesu egne ord, så kan vi ikke stole på frelsen eller noe av det andre Bibelen forteller, ikke sant? Slik har man effektivt stilt seg på siden med ateister og kristendommens største kritikere og sitter tilbake med absolutt null troverdighet for bibelsk apologetikk. Du har ikke noe basis for din egen tro, hverken ovenfor deg selv om du er ærlig, ovenfor muslimer, Jehovas vitne, jøder eller ateister. Du har gravd en grav for deg selv.

Kort sagt. Det er ingen annen grunn Gud har gitt oss som vi kan trygt sette vår lit til, en Bibelen. Ikke tradisjon, ikke subjektive erfaringer, ikke følelsene våre, og ikke sinnet vårt. Den eneste klippen vi er gitt, det eneste stedet du kan trygt bygge ditt tros-hus, er på Jesus slik Han er åpenbart i Bibelen i sin helhet. Som hymnen vi synger sier det:
My hope is built on nothing less
Than Jesus’ blood and righteousness;
I dare not trust the sweetest frame,
But wholly lean on Jesus’ name.
On Christ, the solid Rock, I stand;
All other ground is sinking sand. Merk deg dette: Da djevelen fristet Adam og Eva i hagen, så lokket han ikke med rikdom, makt og ære for han visste at Adam og Eva hadde allerede fått alt dette av Gud. Det var ingenting som kunne overgå den velsignelsen de hadde i sin relasjon med Gud selv. Så han angrep Guds eget ord. Har Gud virkelig sagt...Neste gang du hører noen så tvil om Guds Ord, pass deg. Det kommer kanskje ikke til deg i form av en talende slange eller en ulv, men det er djevelen selv som er bak ordene, uansett hvor forlokkende og glatte de høres ut. La ingen få så tvil om Ordet i ditt liv, for gjør de det, så har djevelen effektivt klart å slå en kile inn i din relasjon til Gud og du vil stå i fare for å komme under dommen. Hvorfor? For det er bare den som tar sin tilflukt til Jesus, åpenbart i Bibelen, som er blitt et barn av Gud og som er forsont med Han. Over de andre forblir Guds vrede og dom (Joh 3.36).