Hva gjør vi når 13-åringer selger sex?
«Har du lyst har du lov» er vår tids refreng. Da blir normløshet resultatet.
Politiet og overgrepsmottaket i Agder slo i helgen alarm om en svært urovekkende trend. Ungdom helt ned i 13-årsalderen selger seksuelle tjenester.
Saken er blant annet omtalt av Fædrelandsvennen og NRK. Når Benedicte Severinsen, seksjonsleder for overgrepsmottaket, uttaler at hun er skremt over utviklingen, skyldes det blant annet dette: At overgrepene er svært grove. At overgriperne er svært unge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og at overgrepene ikke bare skjer i spesielt utsatte miljø. Helt vanlige barn og ungdom, uten spesielle risikofaktorer, er involvert.
Som foreldre og foresatte kan en føle både fortvilelse og maktesløshet. Foreldre flest gjør sitt ytterste for å beskytte barna sine fra de er små, men når det gjelder ungdommenes digitale liv, opplever mange at formaningene kommer til kort.
Foreldre strever med å skaffe seg oversikt og følge med på utviklingen. En har ikke fantasi til å fatte hvor utsatte de unge er.
For hvem kunne tro at 13-åringen, som tilsynelatende sitter trygt på rommet sitt, i virkeligheten er i ferd med å avtale salg av sex neste dag?
Hva er forklaringen på utviklingen? Én ting er at unge har brukt enda mer tid på sosiale medier under korona-nedstengningen enn før.
Daglig leder for Barnevakten, Leif Gunnar Vestbøstad Vik, sier at han er bekymret for hvordan koronaperioden har påvirket ungdomskulturen. Han tror mange foreldre ikke vet hvor mye seksualisert innhold barna serveres når de er alene på nett.
Barn blir ikke født som overgripere. Holdninger og handlinger er tillært. Smarttelefonene har alminneliggjort porno.
Det som før var skambelagt, er blitt vanlig og lett tilgjengelig. Når unge mennesker debuterer som overgripere, speiler de pornoindustriens verdier, godt hjulpet av program som Ex on the Beach.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvor skadelig denne kvinne- og menneskefiendtlige industrien er, kan knapt overvurderes.
Samtidig må det være relevant å påpeke at man høster som man sår. «Har du lyst har du lov» er vår tids refreng. Da blir normløshet resultatet.
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ber foreldre involvere seg i barnas liv på sosiale medier og snakke med ungdommene sine.
Stortingsrepresentant Kari Lossius (KrF), politiet i Agder og Alexis Lundh, leder for «Helt fri», gjør det samme. Lundh understreker «the power of first mention», at foreldrene bør være de første som snakker med barna om seksualitet, og ikke overlate dette til barna selv å utforske. Det er kloke råd.
Barn blir ikke født som overgripere. Holdninger og handlinger er tillært.
Vi har lett for å peke på skolen når problemer oppstår. Men skolen driver allerede undervisning om seksualitet og grensesetting.
Organisasjoner som Barnevakten, Røde Kors og Bruk Hue og Smiso, Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, arbeider engasjert for å spre gode verdier blant barn og unge.
Kunnskapen er altså lett tilgjengelig. Så må foreldrene ta den i bruk. Det er først og fremst deres ansvar å lære barna god moral og gode verdier.
Mange foreldre kan nok føle at dette er lettere sagt enn gjort. I tillegg til å få på plass filtre som kan skjerme unge fra pornografisk innhold, vil det derfor være svært viktig til å gi foreldre kompetanse og selvtillit til å ta de viktige, men vanskelige samtalene med sine barn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette må være et tema allerede på helsestasjonen når barna er små og fortsette gjennom hele skolegangen, for det står så uendelig mye på spill.
