AUTORITET: I tillegg til den intellektuelle bibelkritikk, kommer den svermeriske. De to er egentlig sammenbundet i dette at Skriften er ikke øverste og enestående autoritet i kristne spørsmål, skriver Norvald Yri. ILL.FOTO: Dagen arkiv

Hode og hale i bibelkritikken

Kristne opplevelser som kommer med «nye kristne sannheter» må avvises som kristen sannhet. Det gjelder også når mennesker påberoper seg besøk i himmelen.

Bibelen er kalt Guds spesielle åpenbaring når det gjelder den kristne lære. Og vi har lært at vi skal ikke trekke fra eller legge til Skriften, men Skriften skal tolke seg selv; klare ord skal kaste lys over uklare ord.

I flere hundre år har filosofien og naturvitenskapen lansert frontalangrep på den kristne teologi, og mye av den kristne teologi har latt seg påvirke og skremme til stadig mer bibelkritiske holdninger. «Vi kan ikke stole på historisiteten i Mosebøkene», skriver fagteologer i Europa. «Vi kan ikke bruke Det nye testamente når vi skal tolke Det gamle testamente,» er en vanlig floskel også i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Såkalt konservativ teologi i Norge legger seg stadig nærmere de prinsipper som skapte den radikale bibelkritikken i land som Tyskland og England. Den vanlige bibelleser blir tvilrådig; hva skal en mene, hva skal en tro?

For en del år siden kom det ut en rekke bøker i Norge og Norden med motforestillinger til den bibelkritiske teologi. Her kan jeg nevne noen forfattere som David Hedegård (Sverige), Carl Fr. Wisløff (Norge), Nils Ove Vigilius (Danmark). Men mange andre kom på bane. I Tyskland kom Gerhard Bergmann, Gerhard Maier og Eta Linnemann med viktige bidrag som også fikk betydning for kristne i Norge.

Det bibeltroende kristenfolket står i dag overfor nye utfordringer fordi en rekke såkalte «konservative» teologer og ledere gir uklare signal om Bibelens autoritet og åpenbaringsinnholdet.

I tillegg til den intellektuelle bibelkritikk, kommer den svermeriske. De to er egentlig sammenbundet i dette at Skriften er ikke øverste og enestående autoritet i kristne spørsmål. Til tider kan en gå på akkord selv med klare skriftord.

LES OGSÅ:Himmelfilmen 
og himmelen - Våre forestillinger om himmelen må være formet av bibelsk teologi, ikke av ulike trosfortellinger, skriver Lars Dahle.

Når det kommer bøker og filmer som skildrer mennesker som sier de har vært i dødsriket eller i himmelen, og så kommet tilbake til jorden, vil enhver våken bibelleser være opptatt av om det formidles «kristent» budskap i tillegg til eller på tvers av det Bibelen sier.

LES OGSÅ:Hollywood tar bibelbølgen

Kristne opplevelser som kommer med «nye kristne sannheter» må avvises som kristen sannhet. Det gjelder også når mennesker påberoper seg besøk i himmelen. Herren Jesus Kristus sa at ingen har vært inn i himmelen og kommet tilbake, uten Menneskesønnen som er i himmelen (se Joh. 3).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Og til slutt: Når vi stadig leser og hører at bispeflertallet i folkekirken (En luthersk kirke), går ut i media og oppfordrer til «kirkelig velsignelse» av samme kjønn, vil bibeltroende skjønne at her går utviklingen i feil retning, ja, i bibelkritisk og liberalteologisk retning.

LES OGSÅ:Hva er da et ekteskap? - Lederartikkel i Dagen 27.04.14

Både skaperordningen og Skriften slår fast at det seksuelle, intime samlivet er mellom ulike kjønn.