Hjemmeværende mødre

Har en liten kommentar til lederkommentaren som er publisert på Dagen.no - «Det er ikke småbarnsmødrene som er problemet». En interessant debatt dere har tatt tak i her, men jeg synes vinklingen på saken var heller snever.

Nå har ikke rollen som hjemmeværende kvinne noen status i samfunnet for øvrig, men for eksempel synes jeg kommentaren «Det ville være en vinning for Guds rike om også flere unge mødre opplevde det realistisk å ta på seg lederansvar utenfor hjemmet mens barna er små», ytterligere nedgraderte på åndelig vis rollen som mor.

Hvorfor skulle det være en «vinning for Guds rike» å sende små barn i barnehage i stede for at en mor (som det var lagt særlig vekt på i denne saken) skal kunne oppdra de selv? Det finnes så langt ingen forskning som tyder på at små barn har det bedre i barnehage enn hjemme med en av sine egne foreldre.

Som hjemmeværende mor har jeg derimot mulighet til å lese kristne bøker med barna, synge kristne sanger, synge bordvers og så videre med barna mine. Hvis ikke det skulle være en «vinning for Guds rike» synes jeg det er merkelig.

Denne tiden med små barn er og en uvurderlig og meget tidsbegrenset mulighet til å lære opp sine barn i kristen tro.

«Derfor spør Nordli om de ikke legger godt nok til rette for at unge mødre kan fungere i lederroller. Det er et betimelig spørsmål, og det er aktuelt i flere sammenhenger enn i Ungdom i Oppdrag.»

I stedet for å følge tidsåndens forventninger til hva som er en viktig oppgave for en småbarnsmor, kunne man heller hyllet den naturlige morsrollen. Den hvor den viktigste oppgaven er nettopp å ta vare på, oppdra og skape en trygg hverdag for sine egne småbarn når dette er mulig.

I så måte har kvinner også her et utrolig viktig lederverv som burde fremheves og synliggjøres. Denne tiden med små barn er og en uvurderlig og meget tidsbegrenset mulighet til å lære opp sine barn i kristen tro, hvilket barna ikke får mye av i verken barnehage eller skole.

Jeg synes deler av lederartikkelen, og saken som sådan preges av den realiteten som kjennetegner samfunnet ellers – å passe egne barn blir sett på som underordnet i forhold til annet lønnet arbeid. Og særlig når det er kvinner som velger det.