Historie- og kunnskapsløst kunstneropprop.

Det nylige kunstneroppropet mot Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad avdekker en skremmende historie- og kunnskapsløshet blant norske kunstnere og et tydelig behov for voksenopplæring.

I oppropet omtales den 3000-årige veldokumenterte jødiske tilknytningen til Jerusalem som en «myte» som Israel «hevder» stemmer. Vel – oppropet stemmer fullstendig med de palestinske myndigheters årelange fornektelse av enhver sammenheng mellom det jødiske folk og landet Israel, og det jødiske folks tilknytning til byen Jerusalem. Denne absurde historieforfalskningen er det altså ca 1000 medlemmer av Norges kunstnerstand abonnerer på. At disse norske kunstnerne på denne måten allierer seg med reaksjonære, religiøst intolerante muslimske krefter som omtaler jøder som etterkommere av «aper og griser» er betenkelig. Jeg har heller ikke registrert noen kunstnerisk protest mot palestinernes president Mahmoud Abbas som gjentatte ganger på palestinsk TV har sagt at «jøder har ingen rett til å besudle Tempelplassen med sine skitne føtter», og som nylig i en tale omtalte Jerusalem som en hellig by KUN for muslimer og litt for kristne (men absolutt ikke for jøder). Med dette har de aktuelle kunstnerne bøyd seg for den islamske intoleransen mot jøder som står sentralt i den arabisk-israelske konflikten.

Det bør kunne forventes at disse kunstnere kjenner til Titusbuen i Roma, rett ved Colosseum, og som inneholder et relieff som skildrer romernes plyndring av skattene fra tempelet i Jerusalem, blant annet den syvarmede lysestaken i gull som er omtalt i jødenes bibel. Relieffet er et bemerkelsesverdig kunstverk fordi det er den eneste bevarte, samtidige avbildning av gjenstander fra tempelet i Jerusalem. Man behøver ikke å være en religiøs fanatiker for å erkjenne at jødene har hatt et tempel i Jerusalem. Det holder å erkjenne historiske fakta.

Nettopp kunst- og filmarbeidere bør også kjenne til at det i utallige Hollywoodfilmer og -serier har vært skildret scener fra jødiske bryllup, der man som en del av selve vigselsritualet tramper på og knuser et glass. Dette har vært vist i kjente filmer og serier som Friends, Sex and the City, Wedding Crashers m.fl. Dette gjøres for å symbolisere ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem i år 70, og at man selv ikke i gledens stund må glemme sorgen.

Feiringen av Hanukkah har vært et element i mange amerikanske filmer og TV-serier, noe vi også får et lite glimt av i den populære julefilmen “The Holiday”. Her minnes man gjeninnvielsen av det jødiske tempelet i år 164 før Kristus. Også denne høytiden bekrefter den jødiske tilknytningen til Jerusalem, som altså ca 1000 norske kunstnere i sin selvopphøyete visdom bestrider.

Jeg vil også anta at en stor andel av Norges kunstnere husker 70-tallets monsterhit «Rivers of Babylon» av Boney M. Her siteres en av kong Davids salmer, der jødene lengter tilbake til Zion (Jerusalem). Og til informasjon ligger den historiske gamlebyen som jødene lengtet etter i dagens Øst-Jerusalem.

Ellers er det greit å påminne vår kunstnerstand om at i drøyt 2000 år har jøder – spredt omkring i hele verden- gitt hverandre samme hilsen og bønn: «Neste år i Jerusalem» – ikke «Neste år i Vest-Jerusalem».

Det er lenge siden kunstnerisk politisk korrekthet har vært så lett å imøtegå og å forakte som nå!

Bengt-Ove Nordgård

Styreleder MIFF Med Israel for fred