Hippielederen.

En artikkel om forestillinger, som bør oppdateres.

Vi har en forestilling i Norge om en hippieleder, som i bakrus av hippietiden, fremdeles mener relatert propaganda og sensasjon relevant.

Vi av oss dødelige, med et mere rasjonellt tankesett, savner religiøse verdier, og forstår ikke hvorfor et samfunn kan være så uvitende. Men det er nok hippielederen, i tro på LSD og satanisk sensasjon, som er problemet. For dette, er jo deres religion, og opphav til en titusener av totemer, heller trodd relevant, og titalls for hvert media alene.

Fallostotemet mener de relevant, bimboer menes “stjerner” og avismedarbeidere “er gay”, for å få avisen i postkassen din. Tilogmed kanskje “gift”, i “guds kirke” for dette. Og fallostotemet venter bare på å gjøre sin sak.

Og i media går sensasjoner, og Vest vs Øst, Gud vs Allah, i stil av 68´ernes bakrus. Av parter på begge sider, i en voldsorgie, av rystende meningsløshet.

Mens ingen snakker om at idoldyrkning er av Shaytan, og at alle regioner inneholder mennesker av forskjellige slag. Lignende er heller ikke “svensker rare”, men selvfølgelig folk av forskjellige slag.

At man ikke tilhører noen subkult, hvor regionale fordommer finnes, skulle ikke være noe problem i et utviklet samfunn, og ihvertfall ikke relevant for et demokrati, eller forhåpentligvis, en republikk.

Transcendental meditasjon snakket også hippiene om. For de var det kanskje mere et salgstriks, og det var nok “hull i ozonlaget også”.

Realiteten av religion, transcendentalitet, og stratosfæren er nok en annen.

Der hvor den høye transcendetalitet gjelder, gjelder nok også konservative verdier. Og om så flere regioner antok dette, så ville det jo være monoteistiske kolonier.

Hvor den abrahamiske svarte kube, er for bønn til den allmektige.

Fredelige hilsener,
Ove Bjørn Karlsen.